Unge kunstkjennere: this is personal
Susanna Kilsti

Jeg var heldig nok å være med på medlem-omvisningen av utstillingen «This is Personal» 18.04.24, og har i etterkant vært tilbake flere ganger for å friske opp minnet og inntrykkene mine. Utstillingen er ganske stor, og inneholder verk fra 32 forskjellige kunstnere. Omvisningen ble holdt av tre av de skjønne kunststudentene som er med på utstillingen, og som tittelen hentyder handler den om det personlige. Det «personlige» er et begrep som kan romme utrolig mye, og er derfor svært subjektivt. Gjennom utstillingen vil du derfor se utallige mange kreative tolkninger av «det personlige», noen du kanskje relaterer til, andre kanskje ikke like mye, men de vekker muligens andre assosiasjoner.

Utstillingen inneholder verk fra så mange forskjellige kunstnere, og det var nesten overraskende hvor ulike og unike alle var, det var alt fra maling, til broderi og veving, til skulpturer, til fotografi, til installasjoner, til digital kunst og videoer, og helt til live- og preformance kunst. Hele rommet ble utnyttet, verkene var stilt inntil veggene, midt på gulvet og til og med i taket. Med noen utstillinger, føler jeg at det kan være lett for enkelte verk å bli «overskygget» eller «utkonkurrert» fordi de andre verkene er mer dominante, slik at du ikke legger like mye merke til alt. Det at alle verkene i denne utstillingen er så forskjellige, i både uttrykk og form, gjør at dette ikke er et problem, men at de heller fungerer fint sammen og snakker for seg selv

Et verk jeg likte ganske godt var All my girls <3 Come back to me! av Nora Martine Hjelle Strand. Verket er laget av tekstiler og er håndsydd sammen. I beskrivelsen forteller hun at hun prosesserer minner fra forskjellige stadier i livet ved å gjenoppleve dem via den kunstneriske prosessen. På baksiden av verket er det skrevet en beskjed. Denne beskjeden er en unnskyldning til hennes yngre jeg, betegnet som «Lille venn». Mitt første inntrykk av verket, var at det var et minnekart. Fargebruken fikk meg til å få glade/positive assosiasjoner først. Når jeg fikk øye på tittelen lengre nede, tenkte jeg også på kunstnerens vei til selvaksept. Ut ifra beskjeden på baksiden kan vi tenke oss at tema som blir adressert kan inkludere depresjon, angst, dårlig selvtillit og selvoppdagelse.

Og ha en oppvekst preget av disse utfordringene er slitsomt, og kan få deg til å føle deg både ensom og alene. Å komme seg ut av situasjonen er ikke lett, det er en steg-for-steg- prosess. I realiteten kan det gjerne ta flere år, samt føles umulig ut, men man må bare fokusere på en dag om gangen. Åpenbart påvirker dette deg selv, men også dem rundt deg. Det kan f.eks. være vanskelig å relatere og bygge nye bånd, samt opprettholde kontakten med de gamle. I tillegg til den mentale tyngden som konstant gnager deg i bakhodet. Dessverre er dette noe mange kjenner seg igjen i. Verket forteller den personlig historie til kunstneren, men en gjenkjennelig en, en mange kan derfor også se seg selv i.

Nederst ser vi en illustrasjon av henne som barn, liggende i et teppe. Jeg tror dette teppet symboliserer «varme» og «hjem». Et teppe som hun brukte når hun var liten og uskyldig, skjermet fra den store dømmende verden. Hvis du ser nærmere, er dette det samme teppet som hun har valgt å samle alle minnene hennes i. Slik jeg tolker det, symboliserer teppet hvordan hun omfavner og endelig aksepterer alle de tidligere versjonene av hun selv. Fargebruken består av lyse og sterke farger. Dette holder ofte positive assosiasjoner som glede, liv, fred og indre ro. Jeg tenker dette videre fremhever denne lettelsen etter det indre hatet hun har vokst opp med. Dette er igjen en måte å «kalle alle jentene hennes tilbake» med et varmt smil denne gangen.

Utstillingen inneholdt mange unike tolkninger av noe personlig, og du vil garantert finne flere verk som appellerer til deg. Verkee til Nora All my girls <3 Come back to me! var et som sto ut for meg. Jeg tror temaet er formidlet veldig bra. Hun bruker utsnitt/stadier fra livet hennes til å adressere emner som mental helse. Slike temaer er svært personlig og sterkt, men er også en universell følelse som alle opplever i hvert fall én gang i livet. Her viser hun også lyset på enden av tunellen, selvvekst (ved bruk av farger og fremstillinger av sentimentale objekter), noe jeg tror er gunstig for mange.

Tekstene