Rosalind Nashashibi
—
Åpner fredag 13. nov kl 20:00.
Rosalind Nashashibis filmer er poetiske observasjoner av hverdagslige hendelser. Kameraet dveler ved det sosiale samspillet som oppstår i mellommenneskelige situasjoner hvor aktørene ser ut til å vakle mellom det å simpelthen “være seg selv” og det å spille ulike sosialt definerte roller.
I Eyeballing (2005) følger vi uniformskledde politibetjenter i New York. Betjentene inntar en bestemt posisjon i byen med en gang de kommer ut av stasjonsdøren. Som om de trer inn på en scene begynner de å te seg på måter som fyller vår forventning til rollen de er satt til å utøve. Handlingen nærmer seg noe arketypisk eller utpreget filmatisk, bare i egenskap av betjentenes væremåte. Slik avslører filmen en teatralitet eller performativ kvalitet i mellommenneskelig samhandling. Denne teatraliteten er eksplisitt tilstede også i Nashashibis nye installasjon In Rehersal. Dette verket består av over hundre fotografier som alle avbilder en innøvelse av et verk av Tilman Hecker bestående av fragmenter fra en rekke Mozart-operaer. I installasjonen er fotografiene akkompagnert av lydopptak fra de samme prøvene.
Til tross for en dokumentarisk tilbakeholdenhet, er Nashashibis filmer likevel ikke dokumentarfilmer. De er like mye poetiske filmcollager, preget av et subjektivt kamerablikk der kunstnerens tilstedeværelse alltid er påtakelig. I Eyeballing kobles bildene av politibetjenter med antropomorfe ansiktsformasjoner i New Yorks bylandskap. Primale ansikter avdekkes i brannhydranter, butikkvinduer og gulvplanker. Enhver sammenstilling av to prikker og en strek blir til et ansiktsformasjon – som om byen får et eget liv gjennom en slags urban animisme.
Nashashibi gjør effektiv bruk av de cinematiske kvalitetene i 16mm film, og filmmediet som en grunnleggende tidsbasert erfaring. I verket The Prisoner fra 2008 blir tidsdimensjonen til et vesentlig poeng. Kameraet følger en kvinne i området rundt Londons South Bank Centre i en endeløs jakt. Installasjonen gjør bruk av to sidestilte projeksjoner, der den samme filmsløyfen går gjennom to ulike filmfremvisere. På lerretet ser vi det samme bildet dukke opp på den ene skjermen noen sekunder etter at det har vært synlig på skjermen ved siden av. Det samme bildet “jager” seg selv i en endeløs prosess, og understreker forfølgelseselementet i filmens handling.
Utstillingens nyproduserte verk, Jack Straw’s Castle, er filmet i og omkring en offentlig park i London. Nashashibi fletter sammen scener hentet fra virkeligheten – blant annet fra et såkalt cruisingområde¬ – og iscenesatte situasjoner hvor hun benytter en rollebesetning uten trente skuespillere. Hovedrollen i de iscenesatte delene av filmen spilles av kunstnerens mor, Pauline Nashashibi. På en vandring gjennom parken i kveldsmørket trer hun inn i en lysning i skogen hvor et filmsett er i arbeid, og hvor hun blir både tilskuer og deltaker i filmfolkenes transformasjonen av skogens natur til en kunstig kulisse.
Rosalind Nashashibi (1973) er født i Croydon, London. Hun har tidligere hatt separatutstillinger ved Presentation House, Vancouver (2008), Chisenhale Gallery, London (2007), Tate Britain, London (2004) og Fruitmarket Gallery, Edinburgh (2003). Hun har deltatt på en rekke betydelige gruppeutstillinger som blant andre Manifesta 7, Trento (2008), Scotland & Venice, Veneziabiennalen (2007), og Berlinbiennalen (i samarbeid med Lucy Skaer) (2008).
Utstillingen er produsert av ICA, London og Bergen Kunsthall.
Omvisninger i utstillingen
Gratis omvisning i utstillingen fredag 4. desember og fredag 18. desember kl 20:00 ved omviser Solfrid Otterholm.
—
Plattform: Rosalind Nashashibi
FREDAG 13. NOV 2009
Like før åpningen av Rosalind Nashashibis store separatutstilling i Bergen Kunsthall inviterte vi til en samtale mellom Nashashibi, Mark Sladen og Solveig Øvstebø.
