Rosa Barba
—
Bergen Kunsthall åpner sesongen med en omfattende presentasjon av den italiensk-tyske kunstneren Rosa Barba. Dette er Barbas første separatutstilling i Norge, og det er en samproduksjon med Kunsthaus Zürich. Utstillingen i Bergen utgjør det andre og avsluttende kapittelet i en serie som til sammen består av et første kapittel i Zürich og en prolog presentert ved Jeu de Paume i Paris.
Film utfolder seg i tid, og filmens illusjon av bevegelse blir synlig via en fortløpende projeksjon av stillbilder gjennom en lysstråle på et lerret. Disse helt grunnleggende, mediespesifikke egenskapene ved analog film både dekonstrueres og aksentueres i Barbas verker.
Installation view Kunsthaus Zürich, June 2012. © 2012 ProLitteris, Zurich
Utstillingens tittel, «Time as Perspective», er også navnet på den nye 35mm-filmen som er laget spesielt for utstillingene i Zürich og Bergen. Barba behandler tid, ikke bare som en lineær fremadskridende bevegelse, men også som noe som utfolder seg lagvis i dybden. «Tidsperioder stablet oppå hverandre, i en form for geologisk ‘deep time’, ligger til grunn for mye av min tenkning omkring filmmediet», sier kunstneren selv. Filmen blir som et avtrykk av tidens dybde, hvor man kan se eller fornemme en romlig struktur innover i historien, med alle dets lag og endringer.
«Time as Perspective» (2012) er skutt i et ørkenlandskap i Texas. Barba har lenge vært opptatt av denne typen vide, åpne landskap hvor tiden, ifølge kunstneren selv, ser ut til å «eksistere uten ende, i alle retninger på en gang». Denne formen for tidløshet gjør at filmopptaket unndrar seg en entydig tidfesting. I «Time as Perspective»er det uklart hvorvidt landskapet med de rytmisk pumpende oljekranene er et historisk opptak eller en fremtidsvisjon.
«Tid som perspektiv» er også et styrende prinsipp i forholdet mellom de to utstillingskapitlene i Zürich og Bergen. Utstillingen reposisjoneres med et nytt «perspektiv» i hvert av kapitlene, med utgangspunkt i institusjonenes ulike arkitektur. Noen verk vises begge steder, mens andre har kommet til eller blitt utelatt fra den ene til den andre versjonen. Enkelte arkitektoniske grep i utstillingsrommet gjentas i begge versjoner – men på ulike måter. Andre verk gjennomgår en mer konkret evolusjon over tid, i løpet av de to kapitlene.
Rosa Barba, Space-Lenght Thought, 2012. 16mm film, projector, typewriter. Installation view Kunsthaus Zürich, June 2012. © 2012 ProLitteris, Zurich.
Verket Space-Length Thought (2012) består av en skrivemaskin som ustanselig skriver bokstaver på en blank filmrull gjennom hele utstillingsperioden. Teksten projiseres fortløpende, bokstav for bokstav, bilde for bilde. Sakte fylles utstillingsrommet av en lengre og lengre kveil av filmrull på gulvet med påtrykket tekst. Teksten som skrives er «notater» som omhandler konstellasjonen av andre verk som befinner seg i nærheten. Skrivemaskinen fungerer slik som en observatør av utstillingen den selv inngår i. Disse «notatene» blir ulike fordi den romlige koreografien av filmer er forskjellig i de to utstillingskapitlene.
I Bergen Kunsthall vises en kombinasjon av helt nye verk og et utvalg arbeider laget de senere årene. Stating the Real Sublime (2009) består av en 16mm projektor som henger i taket og bæres av den samme filmloopen som går gjennom den hengende projektorens maskineri. Verket er spektakulært i all sin enkelhet. Det synes umulig at en tynn stripe celluloid kan bære vekten av det tunge maskineriet. Filmen som projiseres i rommet er i utgangspunktet blank, og fremviseren stråler dermed bare ut en svakt skjelvende stripe av hvitt lys. Tidsaspektet er imidlertid høyst taktilt tilstede også i denne billedløse filmen. Filmbildet endres gradvis etter hvert som den blanke loopen akkumulerer mer støv, skraper og slitasje i overflaten.
Rosa Barba, Boundaries of Consumption, 2012. 16mm film, projector, metallic balls, film cans. Installation view Kunsthaus Zürich, June 2012. © 2012 ProLitteris, Zurich,
I de nye arbeidene Color Clocks (2012) og Coupez-Ici (2012) benytter Barba filmrullen på en tilsvarende mekanisk måte i en serie særegne kinetiske skulpturer. Her er det rent maskinelle ved filmapparatet løsrevet fra projeksjonsaspektet. I disse arbeidene får filmloopen en ny funksjon som bærere av tekst og farge, integrert i skulpturelle lysobjekter. Som betrakter ser man ikke i dette tilfellet film som lysende bevegelser på et lerret, men i stedet ser man på film, helt bokstavelig talt, ved at man betrakter filmrullen som snor seg omkring gjennom mekaniske hjul og motorer i skulpturene.
Rosa Barba (f. 1972) er født i Italia. Hun bor og arbeider i Berlin.
Utstillingen er produsert i samarbeid med Kunsthaus Zürich og består av to kapitler. Etter en “prolog” ved Jeu de Paume i Paris (mai 2012) ble “Chapter 1” vist i Zürich (6. juni – 9. september 2012), kuratert av Mirjam Varadinis. “Chapter 2” i Bergen Kunsthall er kuratert av Solveig Øvstebø.
Bilde øverst: Rosa Barba, Time as Perspective, 2012. 35mm film, sound, 12 min. Installation view Kunsthaus Zürich, June 2012. © 2012 ProLitteris, Zurich
Les mer om utstillingen i Kunsthaus Zürich her
“”:http://www.kunsthaus.ch/en/exhibitions/current/rosa-barba/
