Ida Ekblad: Poem Percussion
—
Kuratorer: Solveig Øvstebø og Steinar Sekkingstad
Tidlig gjorde hun seg bemerket med en idébasert collagekunst, som med humor og kritisk distanse undersøkte avkroker i amerikansk ungdomskultur. Mange har pekt på at et påtakelig skifte i hennes kunstnerskap inntraff våren 2009. Nærmest fra én utstilling til den neste endret fokuset seg, og hun har den seneste tiden presentert utstillinger med hovedsakelig formalistiske skulpturer og abstrakte malerier på store lerreter.
Umiddelbart kan dette virke som et sprang mellom to helt uforenelige posisjoner. Trolig har det likevel aldri vært snakk om et “brudd”, men snarere at den samme impulsen har kommet til uttrykk på ulike måter: fra kuratorvirksomhet til poesi, maleri eller skulptur. Ekblads kunst har aldri handlet om en kjølig, strategisk og kalkulert appropriasjon – men snarere en helt personlig bearbeiding av sin egen umiddelbare virkelighet.
At Ida Ekblads utstilling i Bergen Kunsthall åpner nøyaktig på dagen 45 år etter at den danske Cobra-maleren Asger Jorn fylte de samme utstillingslokalene (Bergens Kunstforening, 1965) er nok bare en kuriøs tilfeldighet. Dette sammenfallet peker likevel på en av de mange kunsthistoriske referansene som uvegerlig åpner seg i møte med maleriene Ekblad har vist stadig oftere det siste året. De store lerretene, med nesten overdrevent fysiske og pastose strøk, viser en klar inspirasjon fra den ekspresjonistiske kunstens historie, fra Cobra-malerne, via den abstrakte ekspresjonismen, til 1980-tallets graffitiinfluerte New York-maleri.
I maleriene oppleves ikke disse kunsthistoriske referansene som ironiske sitater, eller gjentakelser av tidligere maleriske “posisjoner”. Uten å gå i en direkte forhandling med kunsthistorien, forbeholder hun seg retten til å male ekspressive malerier i samme ånd som de (ofte mannlige) historiske forløperne, simpelthen fordi hun kan oppnå resultater som er nyttig innenfor sitt eget kunstneriske prosjekt. Maleriet innfinner seg helt naturlig på linje med en rekke andre strategier i Ekblads kunstnerskap. “Jeg tror på maleriet på samme måte som jeg tror på musikk” har hun uttalt i et intervju.
Musikalitet er et stikkord også for Ekblads skulpturer, der improvisasjon, spontanitet og tilfeldigheter blir avgjørende for den skapende prosessen. Hun leter etter skrapjern, forlatte gjenstander og rester av arkitektur, ofte i det samme området hvor hun jobber med en utstilling. Ved å tråle lokale skraphandlere og søppelfyllinger, eller rett og slett dra ting inn nærmest rett fra gaten, blir skulpturene skapt på utstillingsstedet. Selve letingen og hendelsesforløpet som leder frem til skulpturene gjør dem like mye til prosessbaserte kunstverk som formale objekter. Skulpturene står som poetiske vitnesbyrd om de performative handlingene som ligger bak. Funnene blir skulpturelt bearbeidet, bøyd og vridd, eller de blir brukt ubehandlet, nærmest som de er. I de betongbaserte skulpturene er gjenstandene senket i en base av sement. Prosessen kan minne om hvordan improviserende musikere skaper i øyeblikket. Kunstneren har bare begrenset tid å arbeide med det formale uttrykket, før betongen stivner, og resultatet fryses.
I Ekblads intense skraptokter gjennom byrom og søppelfyllinger kan man ane nok et slektskap til Asger Jorn, og til flere av etterkrigstidens politisk engasjerte kunstbevegelser. Skulpturene rommer en kritikk av forbrukersamfunnet, som både i innhold og metode deler noen av de styrende holdningene bak gruppen Situationist International, dannet av Jorn og Guy Debord på 1950-tallet. Situasjonistenes strategier for en subversiv og kritisk behandling av den kapitalistiske storbyen gjorde blant annet nytte av det de kalte détournement eller dérive: Å drive omkring i storbyen og registrere dens urbane rom, symboler og tegn, for deretter å avlede kritiske lesninger av samfunnet gjennom funnet billedmateriale, tekster og hendelser, ofte uttrykt i collagebaserte sammenstillinger, malerier, bøker eller filmer.
Ekblads poesi er også delvis basert på funnet materiale. I kombinasjon med sin egen poesi, henter hun gjerne tekstfragmenter med ulikt opphav, fra en sigarettpakke til klassisk litteratur eller låttitler, som finner sammen i en beatbasert, cut-up-poesi. I noen tilfeller blir diktene til med direkte bakgrunn i “skulpturvandringene” der teksten jobbes frem basert på det spesifikke materialet hun har funnet blant søppel og ting fra gaten.
—
Ida Ekblad (f.1980) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Mountain School of Arts i Los Angeles. Hun har hatt separatutstillinger ved blant annet Karma International, Zürich; Giti Nourbakhsch, Berlin; Bonniers Konsthall, Stockholm; New Jerseyy, Basel; Herald Street, London; Galerie Gaudel De Stampa, Paris og Fotogalleriet, Oslo. Hun har deltatt i en rekke gruppeutstillinger som blant andre Momentum, 5th Nordic Biennial of Contemporary Art, Moss; Younger than Jesus, New Museum, New York; og Lights On, Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Oslo.
—
Andre arrangementer i forbindelse med utstillingen:
Plattform
Fredag 10. sep
Kl 18:30
Ida Ekblad i samtale med Sarah McCrory
Åpning
Fredag 10. sep
Kl 20:00
I anledning åpningen av Ida Ekblad sin utstilling har vi invitert Wendy Yao til å være Dj. Wendy Yao er DJ og musiker som har spilt i forskjellige punkbands på 90-tallet, som Emily´s Sassy Lime på Kill Rock Stars Records. I flere år har hun vært radiovert i et lokalt radioshow i Nor-California og har vært Dj ved blant annet Wildness Club og Boredoms´88 Boadrum i Los Angeles. Wendy Yao grunnla og eier Ooga Booga Store i Chinatown in Los Angeles, der hun har spesialisert seg på kunstbøker, musikk og design siden 2004.
Utstillingen er blitt til med velvillig støtte fra Norscrap West AS
