Hanne Borchgrevink
—
Hanne Borchgrevink er en av Norges ledende billedkunstnere. Maleri og grafikk har vært hennes foretrukne medier i nærmere førti år som aktiv kunstner. Over tid har hun redusert og minimert det motivmessige spennet i maleriene sine, til hun i dag konsentrerer seg om ett sett med grunnformer, som stadig møtes på nye måter. Bergen Kunsthall er svært glade for å kunne presentere Hanne Borchgrevink som årets Festspillkunstner.
For Borchgrevink er det de eviggyldige maleriske problemstillingene som står i fokus. Det handler om formale problemstillinger og vår opplevelse av fargen. Hvordan klinger en gulfarge mot en bestemt grå bunn, og hvordan spilles den samme fargen ut mot en hvit flate i neste maleri. Slik kan repetisjonene gjøres igjen og igjen, med stadig nye resultater. Men der flere av hennes jevnaldrende norske kollegaer, samt malere fra den foregående generasjonen oftest utforsket slike problemstillinger gjennom abstraksjon og nonfigurativt maleri, har Borchgrevinks maleri alltid operert i et spenn mellom det figurative og det formalistiske. Borchgrevinks kunstnerskap fremstår som friskt og relevant på dagens kunstscene hvor både maleriet og det håndverksmessige i kunstproduksjonen er gjenstand for en fornyet interesse blant unge kunstnere. Hennes stringente formalisme og den samtidig poetiske tilnærmingen til serialiteten i en gjentakende motivkrets, oppleves som stadig like aktuell og meningsmettet for hver nye utstilling.
Gjennom repetisjoner av det samme motivet, har kunstneren skapt et rammeverk, et sett med parametre, hvor hun kan arbeide metodisk og analytisk med kategoriene farge, flate og persepsjon. Primært er det fargen som utgjør Borchgrevinks materiale. I årets Festspillutstilling kommer dette til uttrykk i et stort antall nye malerier og tresnitt, men også for første gang hos Borchgrevink i større romlige inngrep hvor man som betrakter virkelig blir omsluttet av fargen i konkret og fysisk forstand.
En sentral beveggrunn for den tidlige installasjonskunsten, eller minimalismens objektkunst var et økt fokus på den omsluttende, perseptuelle og kroppslige erfaringen av kunstverket. Maleriet ble sett som et medium som først og fremst medierte, avbildet eller formidlet verden – og dermed ikke et egnet redskap for denne typen perseptuell førstehåndserfaring her og nå. Installasjonskunsten kunne derimot omslutte betrakteren og gjøre henne til en del av verket. Borchgrevinks utstilling viser kanskje at et slikt skille ikke nødvendigvis er entydig. På sett og vis angriper hun alltid det maleriske med en slik førstehånds sensorisk persepsjon som målsetning. I denne utstillingen understrekes dette aspektet, og viser hvordan den sansemessige erfaringen av farge i maleriet kan ha paralleller til installasjonskunstnere som på lignende vis benytter fargepersepsjon i store romlige installasjoner (Meireles, Flavin, Turell m.fl).
De fem salene i Bergen Kunsthall danner en rekke av nesten like rom, det ene rommet som et ekko av det forrige, men likevel i ulike størrelser, og dermed med ulike innbyrdes proporsjoner. Borchgrevink iscenesetter hvert av rommene på distinkte måter, og salene blir både like og ulike i tilsvarende grad som hvert av Borchgrevinks malerier. Samlet skaper hun en helhetlig ramme der fargen i det enkelte maleri denne gangen også får spille opp mot det utstillingsrommet det er plassert inn i på en mer eksplisitt måte enn i kunstnerens tidligere utstillinger.
—
Hanne Borchgrevink (f. 1951) bor og arbeider på Finnskogen i Hedmark. Hun er utdannet ved Kunst- og Håndverksskolen (1971-1974) og Statens Kunstakademi (1974-1979). Tidligere separatutstillinger inkluderer blant andre Lillehammer Kunstmuseum (2000), Bomuldsfabriken (2001) og Kunstnerforbundet (2007). Hennes arbeider er innkjøpt i sentrale private og offentlige samlinger i Norge og utlandet, blant andre Nasjonalmuseet, Norsk Kulturråd og British Museum.
