Boken er i sentrum i den franske kunstneren Jean-Michel Wickers varierte kunstnerskap. Sammen med andre trykte og forgjengelige medier som fanziner, flyere, plakater og low-tech mekaniske skulpturer, har boken funksjon som et alternativt rom (både i konkret og overført betydning), hvor et vell av informasjon, bilder, tekst og meningsfragmenter hele tiden redigeres på nytt og settes sammen i ulike sammenstillinger. Wicker interesserer seg for de trykte medienes evne til å uttrykke seksualitet, uavhengighet, motstand og identitet, og knytter således an til den historisk viktige rollen fanziner, pamfletter og andre selvpubliserte medier har hatt innen skeiv aktivisme, undergrunnsmusikk og grasrotpolitikk.
De senere årene har Wicker beveget seg gradvis bort fra tradisjonell fanzinedistribusjon, for i større grad å utnytte kunstverdenens rom (galleriet) som sin plattform. Det samme materielle og formale vokabularet regjerer likevel fortsatt, med boken og alfabetet som sentrale stikkord. Wickers collage-baserte objekter og “scroll-books” inntar en uklar verksstatus mellom objekt, tekst og bilde. Hans “anti-bøker” og bokobjekter brer om seg (ofte mange meter ut i rommet), men kan også bestå av kompakte boklignende gjenstander koblet sammen med lamper, håndlagde skulpturer og funne objekter.
Alfabetet blir i Wickers arbeider både tegn, bilde og metode. Som et overordnet kunstnerisk prosjekt har han “redigert ned” hele alfabetet til å utelukkende bestå av bokstavene “B”, “b” og “e” (setter man bokstavene sammen blir det ordet “be” / “å være”). Disse e-ene og b-ene er som et virus som gjennomsyrer hele Wickers produksjon, og fyller rollen som både ting, meningsbærende bokstav, grafisk design, tvetydig visuelt tegn og bilde. Men alfabetet er også et organiserende prinsipp for Wickers utstillinger. Han ser på hvert element i en utstilling som bestanddeler i et alfabet; tegn som enkelt kan stokkes om og settes sammen på nytt i et uendelig antall variasjoner.
Utstillingen “futurbella” tar utgangspunkt i Bergen Kunsthalls (horisontale) arkitektur og utnytter dynamikken mellom rommene til å skape stadig skiftende perspektiver; fra den overordnede romlige scenografien til den enkelte boksidens informasjonstette, intime rom. Med en underliggende referanse til den italienske futurismen på starten av 1900-tallet, vil utstillingen i tillegg til bøker, bokobjekter og tegninger, også bestå av primitive kinetiske skulpturer, røykmaskiner og besnærende skulpturelle former laget av pappmasjé.
Jean-Michel Wicker (f. 1970) bor og arbeider i Berlin.
Parallelt med utstillingen “futurbella” i Bergen Kunsthall, viser Jean-Michel Wicker utstillingen «e d’ambiente» ved Künstlerhaus Stuttgart (2. oktober – 16. desember 2015). Utstillingene er Wickers største institusjonelle presentasjoner hittil og oppfattes av kunstneren som ett helhetlig prosjekt, fordelt over to distinkt ulike separatutstillinger.