Den danske kunstneren Joachim Koester har vært aktiv på den internasjonale kunstscenen siden 1997, da han stilte ut ved Documenta X i Kassel. Hans kunstnerskap kjennetegnes i dag ved en særegen form for historiefortelling. Ideer, assosiasjonsrekker og utsnitt av narrativer, uttrykkes gjennom ulike verk plassert i utstillingsrommet på en slik måte at det dannes bestemte fysiske og konseptuelle tras.er for betrakteren. Et mål for Koester er at man skal kunne erfare utstillingen fysisk, og fornemme hva den handler om, bare ved å rusle gjennom utstillingstopografien. Selv kaller han det “å inhalere utstillingen”.
Koester arbeider med film, foto og installasjon. Han tilhører en generasjon kunstnere som kritikeren Hal Foster i sin tid kalte “the archival approach”, og som for Koesters del innebar at han beveget seg i passasjene mellom dokumentasjon og fiksjon. I de senere arbeidene er det persepsjonens grenser og den tilsynelatende virkelighetens skjulte sider som er hans fokus. Han vender seg like gjerne mot det spirituelle og bevissthetsutvidende som det teknologiske og historisk forankrede. Filmene Tarantism (2007) og Howe (2013) spiller begge på nevnte aspekter. Der den første er utledet av en populær Middelalder-tro fra det sørlige Italia, hvor man mente at tarantell-bitt fremkalte – og ble kurert av – en frenetisk dans, er den andre fundert i ingeniøren Elias Howes nyvinning fra 1846, nemlig symaskinen.
Utstillingen “Bringing Something Back” består av en serie fotografier, film- og videoarbeider. Verkene er plassert i en dunkel scenografi sentrert omkring fire såkalte meditasjonsplattformer. Her kan betrakteren legge seg ned og lytte til lydspor av hvit støy og hypnotiske fortellerstemmer, skapt i samarbeid med kunstneren Stefan A. Pedersen. Hensikten er å frembringe det som Koester kaller “hypnagogic journeys” (indre reiser). Det nye videoverket Maybe this act, this work, this thing (2016) viser to vaudeville-skuespillere som, ansporet av kinoapparatets utvikling, prøver å omforme seg til en filmfremviser. Basert på tanken om at historiske hendelser lagres i menneskekroppen som glemte minner, kan verket tolkes som et kinestetisk ekko fra filmmediets fødsel.
Koester har invitert kurator og historiker Yann Chateignè Tytelman til å presentere et utvalg bøker og objekter som en integrert del av utstillingen.
Joachim Koester (f. 1962, København, Danmark) bor og arbeider i New York og København.
Maybe this act, this work, this thing (2016) er laget for Bergen Kunsthall i samarbeid med Camden Arts Centre og STUK | House for Dance, Image and Sound. Støttet av Auguste Orts; Beckett-Fonden; Carlos og Francesca Pinto; Knud Højgaards Fond; On & For Production og Statens Kunstfond, Danmark.
Utstillingen er produsert av Bergen Kunsthall i samarbeid med Camden Arts Centre og støttet av Statens Kunstfond, Danmark.