Versions
—
Utstillingen “Versions” retter fokus på begreper som kommunikasjon, informasjon og persepsjon. prosjektet ønsker å belyse underliggende prosesser relatert til disse aspektene , og se på noen av de fysiske og psykiske faktorer som kan styre et individs oppfattelse og tolkning av informasjon.
“Versions” forteller på ulikt vis historier som befinner seg i grenselandet mellom fiksjon og virkelighet. På denne måten blir også tema som sannhet og illusjon belyst. Hvordan bestemme hva som er den sanne og objektive fremstillingen av en hendelse? Hvilke kommunikasjonsmodeller er frekvente i vår samtid og hvilke er mest effektive?
Til utstillingen har Bergen Kunsthall invitert kunstnerne Pierre Huyghe (F), Imogen Stidworthy (UK), Marjaana Kella (FIN), Rod Dickinson (UK) og Andreas Gedin (S). Kunstnerne presenterer alle verk som tar opp tema relatert til kommunikasjon på forskjellige plan. Verkene har en felles plattform i spørsmålet om hvilke faktorer som spiller inn og påvirker vår virkelighets oppfatning. Stidworhys “The Whisper Heard” viser en installasjon som bearbeider språkets kommunikative makt, men også dets utfordringer. Rod Dickinsons The Miligram Reenactment” viser hvordan psykologisk press og meningsfordring får mennesker til å utføre ekstreme handlinger, underlagt autoritær kontroll. Pierre Huyghes verk “The Third Memory” viser hvordan massemedia er med på å forme minner fra faktiske og historiske hendelser. Marjaana Kellas fotografier belyser underliggende elementer i den menneskelige bevissthet som skaper nye virkelighetsrom. I Andreas Gedins verk møter vi språkets begrensinger og misforståelser i et forsøk på å finne frem til den sanne versjonen av virkeligheten.
Verkene har et iboende paradoks ved at de på tross av sitt tema er nærmest selvrefererende og diskommunikative. Uten støyende signaler og billedbruk utgjør disse verkene en dekonstruksjon av mening og meningsdannelse hvor alternative former for kommunikasjon og oppfattelse er formidlet. Fantasi, humor og mimikk, stemmer, bilder og lyd leder betrakteren inn i et kontemplativt, men likevel kontekstuelt rom.
Utstillingen er kuratert og produsert av Bergen Kunsthall.
Pierre Huyghe – “Third Memory”
Den franske kunstneren Pierre Huyghe har fått stor internasjonal oppmerksomhet for sine egenartede prosjekter. Gjennom et vidt spekter av kunstneriske virkemiddel griper Pierre Huyghe inn i familiære narrative strukturer, og ser på hvordan forskjellige kommunikative prosesser har dannet vår forståelse av virkeligheten.
I mange av sine verk, arbeider Huyghe med subjektive nytolkinger av gitte hendelser og hvordan medias tilpassede informasjonsstrøm ofte påvirker slike tolkinger. Her benytter han seg ofte av populærkulturens egne bilder. Dette gjelder også video-installasjonen “Third Memory” som vil vises i Bergen Kunsthall. I dette omfattende verket tar Pierre Huyghe utgangspunkt i et bankran begått av John Woytowicz i Brooklyn i 1972. Tre år etter ranet blir dette tema i Sidney Lumets film Dog Day Afternoon, med Al Pacino i hovedrollen. Huyghe oppsporte senere Woytowicz og spurte ham om å gjenfortelle historien.
Ved å bruke en to-kanals videoprojeksjon, et TV-intervju og plakater, bygger Huyghe en overgang fra en “første hukommelse” fra det originale ranet, til en “andre hukommelse” med filmens gjenskapelse av ranet, for så å ende opp i en “tredje hukommelse” som blir en sammensmelting av det dokumenterte og det imaginære. I verket stiller Huyghe spørsmål om selve definisjonene av tid og hukommelse, ved å gjenfortelle en historie i grenseland mellom fiksjon og realitet.
Pierre Huyghe ble født i 1962 i Paris, hvor han også for tiden bor og arbeider. Han hatt en omfattende internasjonal utstillingsvirksomhet og mellom annet deltatt på Biennalen i Venezia 2001 og Dokumenta i 2002. I 2002 mottok han The Hugo Boss Prize.
Imogen Stidworthy: “The Whisper Heard”
Imogen Stidworthy viste “The Whisper Heard” første gang på Matts Gallery i London 2003. Verket er en skulpturell installasjon som gjennom bruk av video, lyd og lys fokuserer på det uttalte ord i relasjon til forskjellige begreper for betydning og kommunikasjon. Installasjonen viser to personer som bruker språket på svært ulike måter. 59-år gamle Tony O’Donnell har afasi, mens Stidworthys tre år gamle sønn, Severin Domela, er i ferd med å lære å snakke. Siden ingen av deltagerne kan lese, er deres forhold til språk rent muntlig.
I verket responderer deltagerne på en opplesning fra Jules Vernes roman Reisen til jordens indre. Når Tony hører historien, uttrykker han sine tanker ved hjelp av stemmen mens han forsøker å finne en mening i de ordene som han hører. Han oppfatter konseptet om det narrative i de mentale bildene, men ikke den individuelle semantiske betydningen. Severin på sin side gjentar det han hører, supplerer med lingvistisk betydning der han kan, og fokuserer på akustiske kvaliteter av lyd og form der han ikke forstår. Det uttalte ordet meldes ut; lyd, bilde og lingvistisk mening separeres. I dèt deltagerne arbeider seg gjennom teksten oppstår nye versjoner av grammatikk gjennom stemmens lyder og visuell gestikulering: hender lager bilder, og ord og stemme lager former.
Marjaana Kella – “The Hypnosis Series”
Den finske kunstneren Marjaana Kella er kjent for sine uvanlige portretter. I “The Hypnosis Series” har kunstneren tatt bilde av hypnotiserte personer. De forvridde ansiktsuttrykkene og gestikulerende kroppsspråk, avslører at disse menneskene, på tross av sin fysiske tilstedeværelse, mentalt er et helt annet sted.
Hypnosen blir på mange måter et redskap for å avbilde det usynlige og lukker subjektet inne i en verden fjern fra vår egen, der andre kommunikasjonsmodeller regjerer. Det “virkelige” har her ingen relevans da det er underbevisstheten som styrer. Bildene har en detaljert og klar overflate, men ved at betrakteren ikke på noe nivå kan gå inn i de avbildedes tankesett, blir tolkingen svært åpen. Kellas fotografier kan nettopp sees som studier av persepsjon og erfaring. Stillheten i bildene blir en form for ekstrem non-kommunikasjon, som likevel trigger dialogen mellom menneskers indre og eksterne rom.
Marjaana Kella ble født i 1961 i Orimattila, Finland. Hun markert seg betydelig innen finsk samtidsfotografi. Kella bor og arbeider i Helsinki.
Rod Dickinson -“The Milgram Re-enactment”
Rod Dickinsons verk, The Milgram Re-enactment, er en rekonstruksjon av en del av Stanley Milgrams “Obedience to Authority” eksperiment ved Yale Universitet fra 60-tallet. I laboratoriet ved Yale Universitet gjennomførte professor Stanley Milgram over flere år dramatiske og rystende psykologiske eksperimenter, med bruk av personer egentlig rekruttert til en undersøkelse om hukommelse og læring. Hver enkelt av de frivillige ble satt i rollen som “lærer”, og koblet sammen med en “elev” som egentlig var en av Milgrams medarbeidere. Læreren ble instruert til å gjennomføre en rekke stadig sterkere elektriske sjokk på eleven når denne gjorde feil i å memorere ulike ordsammenstillinger. Læreren kunne ikke se eleven, men hørte svarene som ofte var feil, og deretter skrikene etter å ha iverksatt tilsynelatende elektriske sjokk. To tredjedeler av forsøkspersonene fortsatte lydig å gjennomføre de simulerte sjokkbehandlingene til de ble stoppet ved angivelige 450 volt.
Dickinsons rekonstruksjon ble utført i Centre for Contemporary Art i Glasgow, i februar 2002. Kunstnerens intensjon var å vise hvordan mennesker vil kunne forlate sin egen overbevisning og fornuft, og utføre ekstreme handlinger underlagt psykisk påvirkning av autoritært styre og kontroll.
Andreas Gedin -“Golden Everlasting”
Napoleon brukte mye av sin tid som deportert fange på Saint Helena til å stelle hagen sin. Keiserinnen Josefine sendte ham frø fra blomsten Golden Everlasting for å minne ham på deres kjærlighet. Den svenske kunstneren Andreas Gedin kom over en artikkel om at det i dag vokser ætlinger av Napoleons frø på Saint Helena, og satte dermed igang forsøk på å få tak på et antall frø fra denne planten. Han tok kontakt med artikkelforfatterinnen, øyas franske konsul, jordbruksdepartement, m. fl. Ingen kunne bekrefte at Golden Everlasting i det hele tatt lenger fantes på Saint Helena, og samtidig virker det som at ekspertene har forvekslet blomsten med Yellow Everlasting. Spørsmålet er fremdeles åpent, men ingen svarer lenger på henvendelser fra Andreas Gedin.
Andreas Gedins ivrige søken etter Golden Everlastings fra Saint Helena blir til et slags “slap stick” i brevform. Et individs oppriktige spørsmål møter byråkratiets mer eller mindre oppriktige hjelpsomhet. Gjentatte misforståelser er tilbakevendende tema i klassisk tragikomisk humor, og Gedin benytter dette til å kommunisere gjennom arbeidet. I likhet med Hyughe, refererer Gedin til en romantisering og dermed rekonstruksjon av historien hvor det fiktive blir like reelt som virkeligheten selv, og nye versjoner oppstår.
OMVISNING FOR PUBLIKUM:
Torsdag 11. mars kl. 17.00
Søndag 28. mars kl. 14.00
