Post_Modelism
—
The imaginary is defined by play with inverting mirrors, duplications, identifications and productions – always based on the pattern of the double.
Gilles Deleuze
En modell er en representasjon av noe; et sett av informasjon, postulater og referanser som beskriver noe annet eller en status av noe. Utstillingen post_modelism (eng) tar for seg bruken av modeller i kunsten, og viser en nylig utvikling av dette feltet samtidig som den tar et tilbakeblikk på 80- og 90-tallet, da modeller, miniatyrer, proteser og leker ble iscenesatt i storformat-fotografier. Prosjektet presenterer en ny og utvidet definisjon av termen modell, der tredimensjonale objekter og videoarbeider inkluderes i begrepet. Gjennom bruk av modeller eller manipulasjon og iscenesettelse av virkeligheten formidler kunstnerne politiske, filosofiske og sosiologiske tema.
Utstillingen presenterer et bredt spekter av internasjonale kunstnere som gjennom svært ulike virkemidler belyser modellens mulighet til å skape parallelle verdener og nye virkelighetsforståelser. I tillegg til den generelle formalestetiske diskusjonen om modellens rolle, blant annet eksemplifisert ved Thomas Demands iscenesatte fotoer, viser også utstillingen verk som fokuserer på ulike områder i samfunnet der modeller blir brukt. Eksempler her er Antal Lakner som henviser til det militære ved å utvikle fiktivt utstyr for den ikke-eksisterende Islandske hæren, og Darren Neave og John Cake som tar for seg kunstscenen ved å gjøre narr av blant annet Young British Artists i sin verden av legoklosser. Andre tema som belyses er arkitektur, film, media, psykologi, produktutvikling og historiografi, med bruk av bl.a. modeller, film, fotografi og installasjoner.
Begrepet postmodelism, eller postmodellisme på norsk, er et konsept etablert av kurator dr. Sabine Dorscheid, og benyttes lett ironisk til å beskrive de nye manifestasjonene av modeller i kunst som har dukket opp i løpet av de siste fem årene. Ethvert kunstverk kan betraktes som en modell, idet de av natur alltid refererer til noe annet enn seg selv. På den annen side er ikke en modell nødvendigvis et kunstverk. Hvis en skulle identifisere forskjellen kan en sannsynligvis si at modeller forholder seg til det de representerer, som kopier forholder seg til originaler. Generelt oppfatter en likevel at et kunstverk kun har verdi som original og ikke som en forringet reproduksjon, mens en modell som reproduksjon i motsatt fall vil opprettholde sin verdi. Hva skjer da når kunsten ekskluderer denne muligheten for forringelse, og tilnærmer seg modellens reproduserte karakter? Hvilken type kunstverk opererer vi med når de ikke lenger kan avvike fra å være noe annet enn en original? Hva skjer når modeller blir originaler, og vise versa, når begge står for dem selv og samtidig for noe annet? Disse og flere andre problemstillinger blir tematisert i utstillingen post_modelism. I forbindelse med utstillingen er det også produsert en egen katalog som belyser tematikken ytterligere, med tekster av bl.a. Ralf Cristofori og Thomas Trummer, samt utfyllende beskrivelser av de ulike verkene og sammenhengen mellom dem.
Utstillingen er kuratert av dr. Sabine Dorscheid ved Galerie Krinzinger, Wien, og produsert i samarbeid med Bergen Kunsthall.
Representerte kunstnere:
Peter Belyi (RU) Oliver Boberg (D) Michal Budny (PL) James Casebere (USA) Thomas Demand (D) Martin Dörbaum (D) Gregor Eldarb (PL) Miklos Gaál (FI) Sabine Hornig (D) Kyrill Koval (D) Antal Lakner (HU) Zbigniew Libera (PL) Graham Little (GB) Hans Ulrich Obrist (CH) Ola Pehrson (SE) Cristoph Raitmayr (A) Lois Renner (A) Nina Saunders (DK/GB) Silke Schatz (D) Albrecht Schäfer (D) Cindy Sherman (USA) Laurie Simmons (USA) Barbara Sturm (A) Yoshihiro Suda / Tsuyoshi Ozawa (J) Lioudmilla Voropai (RU/D) Stefan Wischnewski (D) Edwin Zwakman (NL)
