I «Polymorphous Magical Substance» presenterer Espen Gleditsch en ny tolkning av sin egen utstilling fra 2016, som først ble vist ved Kunstnerforbundet i Oslo. Utstillingen består av en serie polaroidfotografier av modernistisk arkitektur.
Gleditsch arbeider med det fotografiske mediets begrensninger, eller fotografiet som opphav til meningsforskyvninger og feiltolkninger i en kulturhistorisk sammenheng. I White Lies (2015) undersøkte han for eksempel svarthvitt-fotografiets betydning for ettertidens oppfatning av funksjonalistisk arkitektur som hvit. I et annet verk har han gjort inngående fotografiske studier av Marcel Duchamps The Large Glass, med utgangspunkt i Moderna Museets to kopier av verket. Den første av disse kopiene, laget av Ulf Linde i 1961, baserte seg på et ufullstendig utvalg svarthvite fotografier og endte derfor opp svært ulik originalen.
I «Polymorphous Magical Substance» fotograferer Gleditsch arkitektoniske interiører med polaroidkamera. Han vektlegger de maleriske sidene ved arkitekturen, i skjæringspunktet mellom det konkrete og det abstrakte, i møtet mellom lys, farge, form og flate. Det intime polaroidformatet tillater ingen form for etterbehandling og justering i etterkant. Det gjengir heller ikke farger nøyaktig slik de er i virkeligheten, men skaper sitt eget fargeskjema.
I utstillingen inngår fotografiene i en scenografi hvor galleriets vegger er malt med farger som ble benyttet på fasadene i den historisk viktige boligutstillingen Weissenhofsiedlung i Stuttgart i 1927. I et forsøk på å rekonstruere boligutstillingens offisielle fargeskjema, har Gleditsch undersøkt historiske arkiver og samarbeidet med profesjonelle restaurasjonskonservatorer. Igjen fremhever imidlertid Gleditsch umuligheten i det å fange eller bevare farge som et stabilt materiale. Elementer av subjektiv oversettelse ligger hele tiden nedfelt i det vi oppfatter som «sann» rekonstruksjon eller dokumentarisk gjengivelse.
Til utstillingen i Bergen Kunsthall har Gleditsch utvidet prosjektet med en rekke nyproduserte verk. I løpet av våren 2017 har han fotografert flere interiører med tidstypisk flate- og fargehåndtering, deriblant det kombinerte atelieret og boligen til den belgiske maleren Jozef Peeters fra 1920-tallet, og to interiører fra bygninger i Norge: En villa i Lille Frøens vei (1929-30) og Villa Stenersen (1937), begge av koloristen Arne Korsmo. Gjennom disse seneste arbeidene undersøker Gleditsch også koblingen mellom europeisk og nordisk funksjonalisme.
«Polymorphous Magical Substance» ble først vist ved Kunstnerforbundet i Oslo, høsten 2016.
Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd, Billedkunstnernes Vederlagsfond og Norsk Fotografisk Fond.