Edgar Calel
Ni Musmut (It's Breezing)
—
Bergen Kunsthall har gleden av å presentere en omfattende utstilling av kunstneren Edgar Calel, som bor og jobber i Comalapa, Guatemala. Calel blir ansett som en ledende skikkelse i dagens generasjon av latinamerikanske kunstnere. Han arbeider innen et mangfold av teknikker, og arbeidene hans er ofte en hyllest til tradisjoner og spiritualitet i den mayiske kaqchikeltradisjonen han kommer fra. Den kunstneriske tilnærmingen bunner i et oppmerksomt forhold til jorden og elementene, og utsetter gjerne vestlige konvensjoner og oppfatninger om permanens for lekne provokasjoner. Arbeidene på utstillingen «Ni Musmut (It’s Breezing)», er laget spesielt for lokalene i Bergen Kunsthall, og viderefører Calels engasjement i kaqchikelkulturens verdensanskuelse og hvordan denne kulturens ideer og praksiser har tilknytning også til andre kulturelle kontekster. Både bruken av kaqchikelspråket, og hvordan han forholder seg til stedene han reiser til, vitner om en kunstnerisk praksis som hyller den rollen åndeligheten spiller i dagliglivet hos folket hans. Samtidig er han hele tiden oppmerksom på de truslene om utestengelse og kulturell tilintetgjørelse som kaqchikelfolket daglig utsettes for.
Tittelen, «Ni Musmut», viser til en spesiell vind i fjellet i nærheten av landsbyen Pa mumus i Guatemala. Vinden fører også med seg et lett duskregn som nesten ved et trylleslag gjør luften uklar og diffus – det skaper et filter som tilslører omgivelsene og skaper en følelse av at noe er i ferd med å skje.
Utstillingen i Bergen Kunsthall viser flere store installasjoner laget med jord, stein og ild, de grunnleggende elementene som trengs for å utføre et rituelt takkoffer – jun k’obomanik. I dette universet med referanser til et landskap formet av geologi og landbruk, finner vi en serie hengende steiner og en gruppe på 76 leirkrukker fylt med vann og kronblader, og belagt med kvister. Arbeidet har tittelen Oyonïk paruwi Juyu’ (Påkallelse over fjellene) og henviser til tradisjonelle kulturelle praksiser, samtidig som det også åpner opp for nye lesninger i en ny kontekst. Arbeidene presenteres både som materiale og som ritual – og kunstneren og de ansatte i Bergen Kunsthall kommer til å tenne stearinlys under steinene og ta seg av de alterlignende krukkene hver dag så lenge utstillingen er åpen. Calels arbeider innebærer at han må legge seremonier og ritualer i hendene til institusjonen, og kunstneren anser et slikt samarbeid som et middel til å åpne opp disse tradisjonene samtidig som han forblir i dialog med fortidens utøvere av ritualene. Arbeidene utfordrer også etablerte oppfatninger om kunstverk og eierskap, og løfter frem hvordan Calels lokalsamfunn bidrar kunstnerisk til samtidens oppfatninger av ritualer, performativitet og økologisk tenkning.
Tre store broderte arbeider viser scener fra Calel-familiens hjem. Arbeidene er laget i samarbeid med flere familiemedlemmer, og dermed skapes en direkte forbindelse mellom hjemmet – et sted for å samles og ha felles ritualer – og visningsrommet, som også er et rom for sosial interaksjon og refleksjon. Et utvalg verk fra Calels familie og kunstfellesskap vises i den minste og mest intime salen. Her er hagen et gjennomgående tema, og utstillingen viser blant annet malerier laget av Calels mor.
Utstillingen er Edgar Calels første separatutstilling i Europa.
Edgar Calel (født i Chixot – San Juan Comalapa, Guatemala, 1987) betraktes som en av institusjonskritikkens ledende talsmenn blant dagens latinamerikanske kunstnere. Han studerte ved Escuela Nacional de Arte Rafael Rodríguez Padilla. I 2023 hadde han sin første separatutstilling, B’alab’äj (Jaguar Stone), ved SculptureCenter i New York. Han har deltatt i en rekke gruppeutstillinger, blant annet Choreographies of the Impossible, den 35. São Paulo-biennalen (2023); uMoya: The Sacred Return of Lost Things, den 12. Liverpool-biennalen (2023); Soft and Weak Like Water, den 14. Gwangju-biennalen (2023); Is It Morning for You Yet?, den 58. utgaven av Carnegie International, Pittsburgh (2022); samt The Crack Begins Within, den 11. Berlin-biennalen (2020). Arbeidene hans er representert i følgende permanente samlinger: Rijkscollectie – det nederlandske riksmuseets samling; Hammer Museum, Los Angeles; Tate, UK; Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía, Madrid; National Gallery of Canada, Ontario; Fundación TEOR/ética, San José, Costa Rica; MADC Museum of Contemporary Art and Design, San José, Costa Rica; og Kadist, San Francisco.
Leirekrukker i Sal I produsert av Éléonore Griveau ved Cone7–Keramisk verksted.
Med støtte fra Norske kunstforeninger
