Edgar Calel
Ni Musmut (It's Breezing)

*Bergen Kunsthall presenterer en omfattende utstilling av kunstneren
Edgar Calel, hans første separatutstilling i Europa. Calel jobber i flere teknikker, og arbeidene hans er en hyllest til tradisjoner og spiritualitet i den mayiske kakchikeltradisjonen i Comalapa i Guatemala. Calels arbeider bunner ofte i et oppmerksomt forhold til jorden og elementene, gjør gjerne bruk av dyre- og plantemotiver, og på en leken måte utfordrer de Vestens konvensjoner og syn på permanens. Arbeidene på utstillingen Ni Musmut (It’s Breezing) er laget spesielt for lokalene i Bergen Kunsthall, og viderefører Calels arbeid med det mayiske kakchikelfolkets verdensanskuelse og tilknytningen deres konsepter og praksiser har til andre kulturer. Kunstnerens bruk av kakchikelspråket og det refleksive i hans egen tilstedeværelse på stedene han reiser til, skriver seg inn i en praksis som fremhever det åndeliges plass i dagliglivet hos hans folk. Samtidig har den hele tiden øynene åpne for de truslene om utestengelse og kulturell tilintetgjørelse som kakchikelfolket daglig utsettes for.*

Utstillingen i Bergen Kunsthall har som gravitasjonspunkt en stor installasjon med jord, stein og ild – her forenes de grunnleggende elementene som trengs for å utføre et rituelt takkeoffer – jun k’obomanik. I dette mikrokosmoset med referanser til geologi og jordbruk, finner vi en serie med hengende steiner og en gruppe på 76 leirkar fylt med vann og kronblader, ledsaget av noen trestaver som kalles oyonik (The Calling). Disse viser til tradisjonelle praksiser, men den nye konteksten åpner de også opp for nye tolkninger. Arbeidene som vises er både materielle og rituelle — hver dag når utstillingen åpnes, tenner kunstneren og staben ved Bergen Kunsthall stearinlys under steinene og klargjør de alterlignende karene. Calels arbeider innebærer at han må legge de seremonielle formene i hendene på institusjonen, og han betrakter slike former for samarbeid som en måte å åpne opp tradisjonen på, samtidig som dialogen med forfedrenes praksis opprettholdes. Arbeidene utfordrer også etablerte oppfatninger om kunstverket og hvem som har eierskap til det, og setter søkelys på fellesskapets kunstneriske bidrag til samtidens forståelse av ritualer og det performative og av økologisk tenkning.

Et nytt, veggdekkende broderiarbeid viser huset til Calels familie sett ovenfra. Arbeidet som er laget i samarbeid med flere familiemedlemmer, skaper en direkte forbindelse mellom hjemmet på den ene siden – som samlingssted og et sted for felles ritualer, og utstillingssalene – som også fungerer som sted for sosial samhandling og refleksjon. Et utvalg arbeider av Calels familie og hans kunstnerfellesskap presenteres i en av salene. Disse er viet tematikk knyttet til hagen, og her finner vi blant annet morens malerier av blomster og planter.

Edgar Calel (født i Chixot – San Juan Comalapa, Guatemala, 1987) betraktes som en av institusjonskritikkens ledende talsmenn blant dagens latinamerikanske kunstnere. Han studerte ved Escuela Nacional de Arte Rafael Rodríguez Padilla. I 2023 hadde han sin første separatutstilling, B’alab’äj (Jaguar Stone), ved SculptureCenter i New York. Han har deltatt i en rekke gruppeutstillinger, blant annet Choreographies of the Impossible, den 35. São Paulo-biennalen (2023); uMoya: The Sacred Return of Lost Things, den 12. Liverpool-biennalen (2023); Soft and Weak Like Water, den 14. Gwangju-biennalen (2023); Is It Morning for You Yet?, den 58. utgaven av Carnegie International, Pittsburgh (2022); samt The Crack Begins Within, den 11. Berlin-biennalen (2020). Arbeidene hans er representert i følgende permanente samlinger: Rijkscollectie – det nederlandske riksmuseets samling; Hammer Museum, Los Angeles; Tate, UK; Museo Nacional Centro de Arte Reina Sofía, Madrid; National Gallery of Canada, Ontario; Fundación TEOR/ética, San José, Costa Rica; MADC Museum of Contemporary Art and Design, San José, Costa Rica; og Kadist, San Francisco.