Mark Manders har utviklet sine skulpturelle installasjoner siden slutten av 1980-tallet. Hans omfattende produksjon kan på mange måter oppfattes som ett eneste helhetlig verk, der hver utstilling blir fragmenter av det kunstneren selv omtaler som et selvportrett.
Selvportrettet må i denne sammenhengen forstås som et omfattende kontinuerlig prosjekt, der kunstneren forsøker å oversette sin egen eksistens, sine tanker og følelser, til ordløse, assosiasjonsrike, tredimensjonale bilder. Forholdet mellom det tenkte og det materielt tilstedeværende er en kjerne i Manders’ arbeider. Som om tankens kraft kan manifestere seg fysisk og romlig, fremstår Manders’ skulpturer som et nettverk av et individs tanker, lagt frem for betrakterne som ulike materialiseringer av det tenkte.
Allerede i det tidlige verket Self-Portrait as a Building (1986), ser man dette prosjektet uttrykt hos den da 18 år gamle kunstneren. En plantegning over en tenkt bygning er lagt ut over gulvet, konstruert av personlige eiendeler og skrivesaker.
Sakser, limstifter, blyanter og lignende objekter former en plantegning der den rektangulære bygningen flankeres av to sirkulære former på hver side. Her finner vi elementer som gjentas i mange av Manders skulpturer: ideer om det romlige, bygningskonstruksjoner og materialkombinasjoner. Plantegningen på gulvet, med de to sirkulære formene, ser samtidig ut som en to-hodet menneskeform, uten armer eller ben. Slike figurer, torsoer med ulike hodeformasjoner, er et annet gjentakende element i mange av Manders’ skulpturer hvor det konstruksjonsmessige og planmessige møter en abstrakt idé om menneskets bevissthet.
Til utstillingen The Absence of Mark Manders har kunstneren utarbeidet en helhetlig installasjon, som sammen med arbeider fra 1990 til 2005 danner en utførlig presentasjon av Manders’ kunstnerskap. Også i de tidligere arbeidene gjør kunstneren stedsspesifikke tilpasninger av verkene i utstillingen. Elementer og fragmenter settes sammen på nye måter fra sted til sted. Nettopp fragmentene, og kombinasjonene mellom ulike materialer og objekter, er det som skaper dialogen og dynamikken i utstillingene til Manders. Hans arbeid omtales ofte som et møtepunkt mellom skulptur og poesi. Skulpturene kan oppfattes som dikt i fysisk form, der sammenhengene som oppstår i møtene mellom ulike objekter, danner et rikt spenn av assosiative forbindelser – som strofer i et dikt.
Utstillingen er produsert av Kunstverein Hannover, Bergen Kunsthall, S.M.A.K, Ghent og Kunsthaus Zürich. Produksjonen er støttet av Norsk Kulturråd og Mondriaan Foundation.
Mark Manders (1968) er født i Volkel, Nederland. Han bor og arbeider i Arnhem, Nederland og Ronse, Belgia. Tidligere separatutstillinger inkluderer blant annet: Tanya Bonakdar Gallery, New York (2007), Baltic Centre for Contemporary Art, Newcastle (2006), The Irish Museum of Modern Art, Dublin (2005), Zeno X Gallery, Antwerp (2004), og The Art Institute of Chicago (2003)