Haegue Yang
Journal of Echomimetic Motions
—
Kurator: Steinar Sekkingstad
I Haegue Yangs første separatutstilling i Norden presenterer hun en serie nye arbeider spesielt laget for Bergen Kunsthall. Yangs arbeider er internasjonalt anerkjente for et elegant og forførende abstrakt visuelt formspråk, ofte i kombinasjon med sensoriske erfaringsformer. Mindre kjent er hennes dyptgående research med utgangspunkt i nærlesninger av historiske figurers biografiske historier, som igjen bygger på underliggende referanser til kulturell, sosial og politisk historie.
Haegue Yang fortsetter i denne utstillingen sin dialog med den modernistiske kunstens kanon, denne gangen med utgangspunkt i de figurative og romlige elementene fra Bauhaus-mesteren Oskar Schlemmers Triadic Ballett fra 1922. Yang har her omdannet utstillingsrommet til en eksperimentell scene hvor skulpturer og veggarbeider inngår som både sceniske elementer og aktive protagonister. Installasjonen består av en serie nye skulpturer på møbelhjul eller montert i stålwire, veggmalerier og nye collager i serien Trustworthies. Disse collagene gjør bruk av brukte konvolutter og sandpapir, sammensatt i geometriske mønstre og komposisjoner som til sammen bidrar til en iscenesettelse av både figurer og rom.
Yang inntar utstillingsrommet med en sofistikert regi og lar alle sanseapparater berøres: lukt, lyd, lys og taktilitet. Serien Sonic Rotating Lines omslutter hele utstillingen i lyd og danner en særegen atmosfære som er både visuell, romlig og klanglig. Disse “rette linjene” og “brukne linjene” er veggmonterte objekter dekket av små bjeller i nikkel. Objektene kan for hånd settes i rotasjon, slik at de transformeres fra “linjer” til “sirkler”. De opprinnelig fysiske geometriske formene viskes ut og blir til en ny “illusorisk” geometri av sirkler. Rotasjonen får samtidig bjellene til å klinge og fyller rommet med en rytmisk lyd som korresponderer med roteringens fart. Bjeller har vært et gjentakende element i en rekke av Yangs arbeider de senere årene, og har den siste tiden blitt brukt som hovedmateriale i flere nye skulpturer, som blant andre Sonicwears (2013) og Sonic Dances (2013).
Stikkordene bevegelse og mobilitet har vært et annet viktig fokus for Yang de siste årene. Mobilitet assosieres her ikke bare med det rent fysiske og formale, hvor mekaniske innretninger og kinetiske konstruksjoner tas i bruk, men også med sine politiske og historiske betydninger. Mobilitet og bevegelse henger sammen med en tematikk som Yang stadig vender tilbake til: migrasjon, postkolonial diaspora, tvunget eksil, sosial mobilitet eller det man kanskje kunne kalle en livsløpsmobilitet. Med sine mobile performative skulpturer opphever Yang den statiske møbleringen av utstillingsrommet slik vi gjerne møter det med faste installasjoner og nitid plasserte gjenstander. Ved å gjøre skulpturene flyttbare innfører Yang en ustabilitet og vedvarende foranderlighet i det ellers solide institusjonelle rammeverket. Forstått som komplekse begreper blir bevegelse og mobilitet fruktbare omdreiningspunkter for Yangs mangefasetterte kunstneriske undersøkelser.
Yangs arbeider baserer seg ofte på betydelig research i politisk historie. Gjennom dette kildegrunnlaget knytter hun sammen forskjellige geopolitiske kontekster og historier i et forsøk på å forstå eller kommentere vår egen samtid. Undersøkelsene er ofte nært knyttet til personlige erfaringer, men også til kjente historiske personers biografier. Yang studerer disse menneskenes historie, og benytter deres verk og livshistorie både som inspirasjon og som et historisk prisme. I de ferdige arbeidene er disse bakenforliggende undersøkelsene imidlertid ofte skjult eller tildekket – oversatt til et abstrakt formspråk.
Selve oversettelsen – fra det politiske og historiske til det formale og abstrakte – utgjør en av de grunnleggende strategiene i Yangs praksis. Hun utviser en urokkelig tro på at historiske narrativer kan gjøres fattbare gjennom den visuelle kunstens eget språk, uten å være lingvistisk forklarende på en saklig eller didaktisk måte. Yangs arbeider hviler ofte i denne dynamikken, mellom det å skjule eller vise frem; avdekke eller dekke over.
Haegue Yang (1971) er født i Seoul. Hun bor og arbeider i Berlin og Seoul.
Haegue Yang presenterer to parallelle separatutstillinger, ved Bergen Kunsthall og Glasgow Sculpture Studios, i løpet av høsten 2013. De to utstillingene er uavhengige produksjoner, men likevel tett knyttet sammen gjennom Yangs kontinuerlige og stadig foranderlige kunstneriske utvikling. Denne utviklingen blir i kunstnerens seneste prosjekter manifestert gjennom et fokus på begrepene abstraksjon og bevegelighet. I anledning de to geografisk atskilte, men likevel tett sammenvevde utstillingene utarbeider de to institusjonene en ny publikasjon i samarbeid. Boken blir lansert i desember 2013 (copublisert av Sternberg Press, design av Manuel Reader, Berlin), og inneholder to nye essays av blant andre Ute Meta Bauer, samt et intervju med kunstneren av de to utstillingenes kuratorer – Kyla McDonald og Steinar Sekkingstad.
