Til Festspillutstillingen 2006 har Bergen Kunsthall invitert en av Norges fremste samtidskunstnere, Ole Jørgen Ness. Realms of Sentiment er kunstnerens største separatutstilling noensinne, men den er likevel ingen entydig presentasjon av et kunstnerskap. Til det rommer Ole Jørgen Ness’ kunstproduksjon for mange fasetter, uoppklarte mysterier og motstridende posisjoner.
Grenseoverskridelse og iscenesettelse er to sentrale aspekter ved Ole Jørgen Ness’ kunstproduksjon. Overskridelsen demonstreres både i innhold og gjennom en utbredt blanding av genrer. Kunstnerisk håndverk og tradisjonelle medier har fremstått like naturlig som lyd, video, og sammensatte installasjoner i hans utstillinger. Tematikken refererer like gjerne til klassisk kunsthistorie, som til populærkultur, myter, fantasi og begjær. Iscenesettelsen er tydeligst uttrykt i den kontinuerlige problematiseringen av ulike identiteter og kunstnerroller. Under et titalls kunstneriske alter egos, opptrådte Ole Jørgen Ness på nittitallet som formalist, konseptkunstner, minimalist og en rekke andre identiteter, alle med eget navn og kunstnerisk profil. Iscenesettelse er også et sentralt aspekt ved hans måte å ta i bruk selve utstillingsrommet. I sine helhetlige produksjoner, der ulike medier inngår i en nærmest barokk tilnærming til rommet, flyter ofte det ene kunstverket over i det neste og danner komplekse systemer som åpner for utallige innganger til hans kunst.
For Festspillutstillingen presenterer Ole Jørgen Ness utelukkende nye arbeider, og kunsthallens saler danner rammen for en produksjon som til fulle viser hans unike måte å anvende rommet på. Gjennom å bearbeide den eksisterende arkitekturen, oppløses de kjente presentasjonsrammene i visningsrommene. Helhetsinntrykket og arkitekturen brytes ned og bygges opp i løpet av betrakterens vandring gjennom Ness’ hybride verden. Ved bruk av scenografiske elementer, eksempelvis bygget opp av glassarbeider, lyd og veggmalerier, danner Ness et bakteppe for ulike mytologiske og filosofiske problemstillinger som er sentrale i hans kunstproduksjoner. Også det tradisjonelle oljemaleriet settes her inn i en større sammenheng, der maleriene snarere fungerer som del av en romlig helhet enn som autonome enkeltverk på veggen. I tillegg til at skillelinjene mellom medier opphører, finnes det heller ingen klare grenser mellom kategorier som figurativt og formalistisk, eller naturalistisk og surrealistisk. Et tilsynelatende abstrakt maleri inneholder skjulte figurative elementer, og en tegning kan på samme tid romme både realistiske detaljstudier og stiliserte tegneseriesjablonger. Til tross for denne mangelen på medietro fordypelse og den kontinuerlige problematiseringen av kunstnersubjektet, mestrer likevel Ness å sette en helt særegen signatur på sin omfangsrike produksjon.
I Realms of Sentiment møtes Ness’ ulike identiteter i en konsensus. Selv om de karakteristiske enkeltstemmene gir sterke ekko i denne utstillingen, har de likevel funnet frem til en slags felles dialog. Om samtalen vil fortsette videre i fremtiden eller om de igjen vil gå hver sin vei, gjenstår å se.
Ole Jørgen Ness har siden nittitallet vært en sentral skikkelse i Norsk kunstliv, og opplever i dag sitt definitive gjennombrudd som en av Norges viktigste samtidskunstnerne. Han var Norges representant på biennalen i São Paulo i 2002, og er ellers representert på utstillinger verden over. Han har også gjennomført større utsmykkingsoppdrag for blant andre Riksarkivet og Norsk Hydro. Nasjonalmuseet for kunst kjøpte nylig inn flere av hans større arbeider, blant annet den monumentale tegningen “Skisse fra et århundre” fra utstillingen “Kyss Frosken”. Ole Jørgen Ness er dessuten representert i Carnegie Art Award sin pågående utstillingsturné. Ness har også en viktig bakgrunn som gallerist og kunstpromotor. Fra 1992-1997 drev han Galleri Herslebsgate 10, en av de fremste arenaene for ung samtidskunst på nittitallet.