Down Here
—
Årets Berg Art festival har valgt begrepet ytringsfrihet som et overordnet tema. Begrepet er tradisjonelt knyttet til en felles rett til å uttale seg fritt om religion, politikk, moral eller andre samfunnsmessige forhold.
Sosialpolitiske tendenser blir ofte spesifisert ut ifra kollektive motsetninger, der individer finner sin plass i den gruppen som best fremmer og ytrer ens egne holdninger. Bergen Kunsthall ønsker å problematisere denne tematikken ved å vektlegge fenomener som egenart og individuelle forståelser av virkeligheten. I en tid der kommersielle og offentlige sannheter kan synes å erstatte individets oppfattelse, tar utstillingen Down Here utgangspunkt i ulike personlige univers, der enkeltmenneskets egne regler bestemmer. Utstillingen trekker oppmerksomheten ned fra overordnede kulturelle og politiske strømninger, og viser verk som tvinger betrakteren til å forholde seg til fragmenterte og særegne historier.
Til utstillingen har Bergen Kunsthall invitert kunstnerne Kutlug Ataman, Salla Tykkä, David Shrigley, Miranda July og Anri Sala, som på forskjellige måter arbeider med individuelle rom. I verkene blir personlige historier og ytringer formidlet og tilskueren får små innblikk til intime univers. Noen av presentasjonene viser foruroligende og til dels forstyrrende betraktninger, som tenderer mot det asosiale og til tider samfunnsmessig nedbrytende. Miranda Julys The Amateurist og Salla Tykkäs Thriller er eksempler på dette. Andre verk refererer til en mer uskyldig og enkel konstruksjon av virkeligheten som David Shrigleys humoristiske tegninger.
Felles for verkene er likevel at de tar utgangspunkt i menneskets evne til å definere sin plass basert på egne erfaringer og i stor grad forholder seg konsekvent til disse.
Omvisning søn. 7/10 kl. 14.00
Kutlug Ataman – The 4 Seasons of Veronica Read
Veronica Read har et intenst og dedikert kjærlighetsforhold til sin samling av Amaryllis. I Atamans dokumentariske film “The 4 Seasons of Veronica Read”, beretter hun over fire skjermer om sin botaniske besettelse som forsørger for plantenes liv, og om hvordan de etterhvert har fått en helt sentral rolle i hennes profesjonelle arbeid blant kreftpasienter. Beskyttet av hansker og forkle behandler hun blomsterløkene med den største forsiktighet, mens hun entusiastisk og intenst kommenterer plantenes seksualitet. Hun blander sitt eget vekstmedium, og legger løkene presist på plass i små potter i hagen bak huset hennes som bugner av planter. Når en art blir svekket viser hun omsorg, og når midden slår til knuser hun den med en intens fryd. Read identifiserer seg med blomstenes plager, som om det er hun selv som er invadert. Hennes lidenskapelige uttalelser om plantene som for andre som svært hverdagslige elementer, gjør kvinnens verden både vakker og forstyrrende. Typisk for Atamans verk er at de beskriver en sammenhengende historie som formidler subjektive og ofte svært særegne holdninger
Kutlug Ataman (f. 1961) er fra Istanbul, utdannet i USA og bor i London. Han har mottatt en rekke priser ved internasjonale filmfestivaler, som Berlin og Istanbul Int. Filmfestival. Han deltok med videoarbeider under Venezia Biennalen i 1999 og under Documenta 11. I 2004 er Ataman nominert til den prestisjetunge Turner Prize.
The 4 Seasons of Veronica Read blir vist i Bergen Kunsthall i samarbeid med TB Art Collection
Anri Sala – Nocturnes
Anri Salas videoarbeider omhandler moderne europeisk historie, som presenteres i en særegen kombinasjon av fortid og nåtid. Sala inviterer betrakteren til å delta i sin verden av kulturell observasjon, samtidig som hans personlige utforskning av intime, infiltrerte historier resonnerer temaer som forholdet mellom individet og et samfunn i endring. Nocturne er en historie dokumentert med 16mm filmkamera i Lille i 1999, hvor to menn diskuterer sine erfaringer i livet. Denis er en ung fransk soldat som nettopp har vendt tilbake fra krigen på Balkan, og som med sjokkerende åpenhet beretter om sin brutale trening og påfølgende rolle som leiemorder for å ta livet av militært nøkkelpersonell. Jaques er eier av et tropisk akvarium, og avslører sin konstante uro og brutale virkelighet blant fisketankene som omgir huset hans. I det vi veksler mellom de to historiene dukker det gradvis opp fellesnevnere som forbinder de to mennene. Selv om de for hverandre er ukjente, deler de de samme følelser av bekymring og ensomhet basert på personlige erfaringer; uavhengig av overordnet ideologi og kollektive strømninger.
Anri Sala (f. 1974) er fra Albania men bor og arbeider i Paris. Sala mottok i 2001 Young Artist Prize ved Venezia Biennalen, og har hatt en rekke soloutstillinger i Europa og USA. I 2004 presenteres han både ved Tate Modern og The Art Institute of Chicago.
Salla Tykkä – Thriller
“They last just a few minutes. But Salla Tykka’s films pose endless questions – and defy interpretation.” – Adrian Searle, The Guardian
Salla Tykkä (f. 1973) er fra Helsinki, hvor hun også bor og arbeider. Hun deltok i 2001 på Venezia Biennalen med filmen Lasso, som umiddelbart gav henne et internasjonalt omdømme før fullført filmstudie. Hun har siden beholdt oppmerksomheten, og har produsert to nye filmer, Thriller og Cave som sammen med Lasso utgjør en trilogi. Hver del av trilogien er et selvstendig verk, hvor den samme kvinnelige hovedpersonen vises i ulike livsfaser. Filmene utforsker kvinnens liv og modenhet i forhold til det å utvikle seg fra barn til kvinne, samt forholdet til naturen og verden omkring.
Tema for Thriller er hovedpersonens barndom. Vi ser fragmenter av en historie hvor jenten stadig løper, enten for å unnslippe, eller lete etter noe som kun vagt antydes i filmen. Historien beskriver hovedpersonens seksuelle oppvåkning og behov for å skape egen identitet og voksen forståelse. Handlingen utspiller seg blant ruinene av hennes gamle familiegård i Finland, med innesluttede mennesker og en truende tilstand av stillhet, ignoranse og diskommunikasjon. I dette emosjonelle vakuum utvikler jenten sin egen forståelse, basert på subjektive erfaringer og fantasi. Det visuelle uttrykket i filmen, sammen med lydsporet, gir klare referanser til horror-genren. I den siste scenen tar også volden over idet hun skyter familiens sau. Ladet med sterk symbolisme og emosjonelle virkemidler lar Tykkä oss gradvis oppleve glimt av barnets subjektive virkelighetsoppfatning.
David Shrigley – Tegninger
Shrigleys tegninger beskriver lettere paranoide versjoner av gjenstander, ideer, observasjoner, mennesker og tanker som vi erfarer i livet. Dette er ikke rene tegneserier, selv om formatet ligner. Shrigley er mer en produsent av naivistiske representasjoner basert på en emosjonell spontanitet og intuitiv teknikk. Spørsmål blir problematisert og ytret ut i fra personlige og banaliserende eksempel. Etter å ha betraktet en håndfull tegninger begynner en å dras inn i et mentalt rom der kunstnerens egne premisser regjerer. Ingen fremstilling blir for merkelig, og absurde innfall gir etterhvert perfekt mening. Humoren ligger hele tiden under, selv om Shrigley hevder at dette er helt utilsiktet; “I always want to make art that is poetic and profound but it mostly ends up being funny instead. I don’t know why”. Inspirasjonen til arbeidet kommer bl.a. fra barnetegninger, grafitti og gjenglemte handlelister, og den upretensiøse stilen gir en befriende beskrivelse av både utrolige hendelser og de mer jordnære hverdagsting.
David Shrigley (f. 1968) er fra Macclesfield, bor og arbeider i Glasgow. Etter endt utdannelse fra Glasgow School of Art i 1991, fant han sin uttrykksform mellom tegneserier og drodling. Han har siden deltatt på en rekkes solo- og gruppeutstillinger verden over, samt utgitt flere publikasjoner.
Miranda July – The Amateurist
En amatørist er en person som lager amatører; i allefall i følge den amerikanske kunstneren Miranda July. I et 14 minutters videoverk, hvor hun selv spiller begge hovedrollene, følger vi en stillferdig kvinne (amatøren) som overvåkes med kamera av sin profesjonelle kvinnelige observatør(amatøristen). Observasjonen har angivelig foregått i fire og et halvt år, og observatøren beretter rutinert om hva vi ser med profesjonell presisjon og dårlig skjult entusiasme. Hun har aldri hatt direkte kontakt med amatøren, og kommuniserer bare gjennom tall, brytere og vage lyder. Likevel beskriver hun amatøren med stor selvsikkerhet, men vi føler at noe ikke stemmer. Amatøren presenteres som et degradert menneske, uten ytringsmuligheter, og den profesjonelle virker blindet av sine egne systematiske observasjoner og konklusjoner. Basert på et absurd og konstruert nummersystem beskrives amatørens handlinger, og i mangel av substans blir systemet selvforsterkende. Amatøristen prøver å skape mening i sitt univers, uavhengig av et reelt innhold. Verket eksemplifiserer hvordan individets virkelighetsoppfatning kan unndra seg de overordnede moralske strømninger i samfunnet. Og når en fjerner personlig kommunikasjon og følelser, sitter en igjen med amatøristens kunstige og emosjonelle formalisme.
Miranda July (f. 1974) er fra Vermont og bor i Los Angeles. Hun arbeider innenfor en rekke teknikker som film, performance, og musikk.
Hennes verk har bl.a. vært vist på Museum of Modern Art, Guggenheim Museum, Whitney Biennalen og The Kitchen i New York.
