Details
—
Kuratorer: What How and for Whom (WHW)
Utgangspunktet for utstillingen er en samling tekster av den slovenske sosiologen og aktivisten Rastko Močnik, publisert i 1995 under tittelen “How much fascism?” . Den grunnleggende påstanden til Močnik er fremdeles gyldig – spørsmålet er ikke “fascisme, ja eller nei?”, men snarere “hvor mye fascisme?”
Midt under oppløsningen av Jugoslavia, tok Močnik for seg de pågående konfliktene og oppblomstringen av fascistiske krefter i ulike områder “fra Adriaterhavet til Sibir”. Disse strømningene knyttet han til strukturelle konsekvenser man kunne se av innføringen og gjenreisningen av en såkalt perifer kapitalisme. Samtidig som flere nye stater ble opprettet, basert på nasjonalistiske ideologier, skisserte Močnik opp en rekke samfunnsmessige sammenfall som var avgjørende for en slik prosess – for eksempel tendenser til “anti-anti-fascisme” og en kulturpolitikk med rasistiske undertoner. Han påviste fascistiske konsekvenser innenfor, men også utenfor, periferiene og relaterte disse til overordnede prosesser knyttet til en omorganisering av den offentlige sfæren i senkapitalismen. Hans tekster sto i sterk kontrast til den rådende diskursen som på denne tiden bidro til å opprettholde et falskt motsetningsforhold mellom vestlig toleranse og multikulturalisme på den ene siden, og en overdreven, ekstremistisk etnisk nasjonalisme i den “underutviklede” periferien på den andre.
Siden den gang har et fundamentalt ideologisk skifte funnet sted, og man ser ikke lenger den selvbekreftende påberopelsen av multikulturalisme. I stedet har det i dag nesten blitt obligatorisk for vestlige politikere å etterlyse en “beskyttelse av tradisjonen og de kulturelle verdienes integritet”. I dag, med en foruroligende høyreorientert maktovertakelse over hele Europa, bør vi rette blikket forbi “periferiene” og mot kjernen av de liberale demokratiene.
Selvsagt er åpne forekomster av fascisme forholdsvis lett å gjenkjenne (ikke minst siden det også finnes mer og mer av det), men vi trenger i tillegg å rette oppmerksomheten mot den tause fascismen som er i ferd med å bli normalisert gjennom en systematisk vold som lekker inn i lovverket og i nasjonalstatenes hverdagslige administrasjonspraksis, og se på undertrykkingsmekanismer og ulike symptomer på samtidens fascisme – ofte presentert for oss som uunngåelige, pragmatiske nødvendigheter. Med andre ord: Vi må se på detaljene.
Utstillingen er støttet av: Kulturdepartementet, Kroatia / Kulturdepartementet, Norge / Bergen kommune, byrådsavd. for kultur, kirke og idrett / Hordaland fylkeskommune
Publikasjon
En katalog som dokumenterer prosjektet og inneholder essays av Tamás Gáspár Miklós, Mikkel Bolt Rasmussen, Hito Steyerl og WHW vil bli publisert i oktober 2011.
Kuratorkollektivet What, How and for Whom/WHW er basert i Zagreb og har eksistert siden 1999. WHW har bidratt til en lang rekke produksjoner, utstillinger og publikasjoner. Som kuratorer har de blant annet stått bak den 11. Istanbulbiennalen (What Keeps Mankind Alive, 2009) og den kroatiske paviljongen på Veneziabiennalen (One Needs to Live Self-Confidently… Watching, 2011). Siden 2003 har de også kuratert det kunstneriske programmet ved Gallery Nova i Zagreb. WHW består av Ivet Ćurlin, Ana Dević, Nataša Ilić og Sabina Sabolović.
Billedtekster
Bilde øverst:
Milica Tomić:One day, instead of one night, a burst of machine-gun fire will flash, if light cannot come otherwise (Oskar Davičo – fragment of a poem)
action/intervention in the public space, Belgrade, 2009. Dedicated to the members of the Anarcho-Syndicalist Initiative – Belgrade, 3. September, 2009. Courtesy of the artist. Photo: Srđan Veljović
Vignettbilde:
Lene Berg, Norske produkter, 2011.
