Kurator: Solveig Øvstebø
Med bakgrunn innen eksperimentell film og videokunst på 1980-tallet, har han siden 1990-tallet primært arbeidet med spektakulære installasjoner hvor en rekke medier som skulptur, fotografi, film, tekst, lys og lyd naturlig inngår.
Når man omtaler Wyn Evans’ arbeider som “spektakulære”, er det snakk om en langt mer udefinert kommunikasjonsform enn hva man gjennom tilsvarende forførende virkemidler forbinder med media og reklameverden. I stedet for enkle budskap og retorisk overbevisning, konfronteres vi av Wyn Evans med en labyrint av betydningsnivåer som ofte forvirrer mer enn de oppklarer. Det spektakulære tar snarere form av noe som av mange er blitt omtalt med nærmest religiøse begreper: En åpenbaring, påkallelse eller spiritistisk seanse. “De (verkene) er symbolske gester som kaller til et møte i et samfunn hvor de nålevende møter de som ennå ikke er født og de som ikke lenger er blant oss” skriver Jan Verwoert i en tekst om kunstneren.
Cerith Wyn Evans’ utstillinger består oftest av en presis sammenstilling av ulike materialer og objekter, der selve materialiteten i de enkelte objektene er svært definert og nitid komponert. Men installasjonene kan samtidig sees som forsøk på å oppløse de materielle strukturenes fasthet. Gjennom virkemidler som lys, speil eller lyd skaper Wyn Evans en opplevelse av immaterialitet og vektløshet.
I Bergen Kunsthall lar kunstneren rommenes egenart danne utgangspunkt for en helhetlig installasjon som fyller alle de fire utstillingssalene. Med virkemidler som lys og lyd uforsker han det lange strekket og den strenge symmetrien langs aksen av tilstøtende rom som er så karakteristisk for Bergen Kunsthalls utstillingsarkitektur.
Arbeidet med proporsjoner er et sentralt fundament i Wyn Evans’ kunst. I Bergen Kunsthall blir opplevelsen av det vertikale understreket gjennom en rekke spesialkonstruerte søyler som betoner rommets dimensjoner fra gulv til tak. Søylene er sammensatt av et stort antall lysrør hvor gammeldags glødetrådteknologi også avgir varme – og på den måten gjør temperaturen til et av utstillingens sentrale elementer. Immaterielle og sensoriske kvaliteter som lys, varme og lyd bidrar også til å knytte sammen de fire utstillingssalene i en opplevelse av horisontalitet – en helhetlig langstrakt romlighet, fra den minste til den største salen. Lyden fra flere transparente fløyteskulpturer bidrar til å understreke den horisontale sammenbindingen mellom alle rommene, og fyller hele rekken av utstillingsrom med lyd.
I likehet med kategorien romlighet er også temporalitet avgjørende for hvordan Wyn Evans bygger opp sine installasjoner. Lyssøylene i utstillingen pulserer sakte mellom høy og lav intensitet, fra helt “av” til full styrke, i et rytmisk mønster som underbygger tidserfaringen. Wyn Evans kombinerer opplevelsen av rom med installasjoner som samtidig bare kan erfares over tid. Rommets proporsjoner aksentueres ikke bare av de formale grepene, men også av det temporale. Som betrakter blir man del av et scenario som utspiller seg over tid på helt bestemte måter. Rom blir tid og tid blir rom.
Cerith Wyn Evans skaper utstilinger som er polyfone i mer enn én forstand. Rent materielt og visuelt benytter han flerstemmighet som en bevisst strategi, hvor blinkende lys, flakkende lysbildeprojeksjoner eller et utall ulike lydkilder bidrar til at flere ulike temporaliteter utspiller seg parallelt i rommet. På ett betydningsnivå utspiller det seg samtidig en flerstemmighet gjennom et overveldende antall henvisninger, undertekster og referanser. Man trekkes inn en verden der Wyn Evans’ overbevisende omgang med litteratur-, filosofi- og musikkhistoriske kilder danner et omdreiningspunkt for opplevelsen av verkene. Sitatbruken hos Wyn Evans skiller seg likevel fra de mest konvensjonelle appropriasjonsstrategiene, og er ofte mer kompliserende enn oppklarende. På samme måte som de visuelle virkemidlene bidrar til å rykke det faste og stabile ut av balanse, tvinges man også til å akseptere en viss umulighet overfor ønsket om umiddelbarhet og sammenheng i de mange betydningslagene som kan leses ut av arbeidene.
—
Cerith Wyn Evans (1958) er født i Wales. Han bor og arbeider i London. Han har deltatt i en lang rekke gruppeutstillinger som Veneziabiennalen (1995 og 2003), Istanbulbiennalen (2005) og Documenta 11 (2002). Han har hatt separatutstillinger ved institusjoner som blant andre Frankfurter Kunstverein (2004), Kunsthaus Graz (2005), Musée d’Art moderne de la Ville de Paris (2006), MUSAC, Leon (2008) og Tramway, Glasgow (2009).
Videos from Cerith Wyn Evans exhibition at Bergen Kunsthall, Feb 4 – Mar 27, 2011. / S=U=P=E=R=S=T=R=U=C=T=U=R=E(“Trace me back to some loud, shallow, chill, underlying motive’s overspill…”), 2010. Dimensions variable. Courtesy of the Artist and White Cube, London. / Untitled (Flute Piece Incarnation Bergen Kunsthall) 2011. Mixed media installation. Dimensions variable. Courtesy of the artist and White Cube, London.