Behind the Eyes
—
“Behind the Eyes” er et samarbeidsprosjekt mellom den islandske kunstnergruppen The Icelandic Love Corporation (ILC) og Bergen Kunsthall. Utstillingen tar utgangspunkt i en type kunstproduksjon som på ulike måter beveger seg bort fra den realistiske og dokumentariske fremstilling av virkeligheten.
ÅPNING FREDAG 21. NOV:
“Love and be loved i Bergen Kunsthall”
Åpningskvelden inviterer vi til en performance av Icelandic Love Corporation produsert eksklusivt for Bergen Kunsthall. Vi vil også vise en video kompilasjon av Icelandic Love Corporations tidligere performancer på Landmark denne kvelden.
Til åpningskvelden har Bergen Kunsthall også invitert våre lokale afrodisia: Vestlandske Kunstmisjon. Under navnet Kjærlighets Orkester, vil bandet fremføre sitt nyproduserte låtmateriale.
BEHIND THE EYES
Mye av samtidskunsten har i de siste årene tendert mot å skildre hverdagen på en direkte og usminket måte. Denne utstillingen tar heller fatt i burleske tematikker og glamorøse fantasihistorier der politiske problemstillinger er forkledt til det ugjenkjennelige. Banaliseringer og usannsynlige fremstillinger er dominerende, men uten å nøytralisere et underliggende engasjement.
Til utstillingen i Bergen Kunsthall har ILC invitert med seg de islandske kunstnerne Gabriela Fridriksdottir, Ragnar Kjartansson, Sigurdur Gudjonsson og Egill Sæbjörnsson. Gjennom et bredt spekter av kunstneriske virkemidler formidler disse kunstnerne en ironisk og naiv idealisme. For bak utsagn som “The world is good” og “The future is beautiful” ligger et lett moraliserende element. Verkene innehar en ambivalens ved å referere både til rå humor og til alvorlige tema. Det øyet ser, er ikke nødvendigvis det essensielle. Denne tvetydighet knytter verkene tett til publikum og setter betrakteren fast. Hvordan relaterer man seg til koblingen mellom svart humor og barns troskyldighet, eller til latterliggjøring av brutale hendelser?
“Behind the Eyes” viser ikke bare en bestemt holdning til kunstproduksjon. Utstillingen belyser også tendenser fra den islandske samtidskunstscene – en scene som har vakt stor interesse spesielt for sin vitalitet og særegenhet. Kunstnerne som deltar, har alle en base i dette egenartede kulturelle temperament, der grensene mellom ulike genre krysses og viskes ut. Musikk, design og performative aspekter blandes så vel i verk som i kunstnerskap.
Kurator: The Icelandic Love Corporation og Solveig Øvstebø
Icelandic Love Corporation
The Icelandic Love Corporation (ILC) består av Sigrún Hrólfsdóttir (1973), Jóní Jónsdóttir og Eirún Sigurdardóttir (1971) De har arbeidet sammen siden de gikk ut fra akademiet på Island i 1996. Dette er kunstnere som forsyner rått fra hele spakteret av kulturelle uttrykk, uten å stille for mange pretensiøse spørsmål om hva og hvorfor. Absurde vinklinger av ulike temablir presentert, men kun under et dryss av glitter og glamour. De kombinerer ofte poetiske og romantiserende tekster til performancer, videoer og installasjoner. Variasjoner både innenfor medium og holdninger til kunstproduskjonen gjør ILC til hybrider som vanskelig kan settes i bås. Dette er også årsaken til at noen ønsker å karakterisere ILC som et fenomen heller enn en kunstgruppe. En bakenforliggende faktor her er det spsielle islandske kulturelle landskap som “may be described as a tendency towards deeply emotional intimate confessions, at least in visual art, (this) must also be acknowledged as matrix to the ILC work” (Chiara Bersi Serlini, NY 2003)
ILC har bemerket seg med sine særegne performancer og utstillinger. De har iløpet av de siste årene hatt en omfattende utstillingsvirksomhet og deltatt på en rekke større internasjonale mønstringer. ILC vil vise en ny performance og rekke nye verker på utstillingen i Bergen Kunsthall. “Behind The Eyes” vil også gi en bredere presentasjon av ILC gjennom utvalgte tidligere arbeider og dokumentasjoner.
Sigurdur Gudjonsson
Sigurdur Gudjonsson gikk ut fra det islandske Kunstakademi, mai 2003. Han har allerede rukket å etablere seg på den islandske samtidskunstscenen med sine egenartede arbeider både innenfor video, lyd og skulptur. Gudjonsson utforsker ulike stemninger og fornemmelser. Filmene hans er ofte lange og drømmende. I frekvenser blir fremstillingene svært pompøse og preget av en nærmest latterlig dramatikk. Denne lek med det banale tar likevel ikke brodden fra en underliggende oppriktighet som hele tiden er til stede. Kombinasjonen mellom sort “horror” og vektleggingen av det vakre, er tydelig til stede i verket “Vogrís (hordeolum)” som i denne perioden blir satt opp i Bergen Kunsthall. Filmen viser scener fra en reise i det islandske landskapet. Sigurdur Gudjonsson har også musiker bakgrunn og har spilt gitar for death metal-bandet “Cranium”.
Ragnar Kjartansson
Ragnar Kjartansson karakteriserer seg selv som en dramatisk kunstner. Hans uttrykksmåter er ofte relatert til teater og det performative, der reaksjoner fra publikum har en sentral rolle. Kjartansson har en selvironisk innstilling til sin egen kunstproduksjon og hans verker roper om oppmerksomhet. Han sier selv at “To perform, hoping to inspire an audience is my dope. I crave for beeing noticed, for changing the situation. Its a bit pathetic, but it is my driving force!” Via sterke innslag av humor og underholdning blir alvorspregede historier formidlet på en noe “upassende” måte. Publikum blir tvunget til å forholde seg til det tragikomiske i møte med fatale episoder. Kjartanssons arbeider er basert på grunnleggende tema som kjærlighet, død og vold. Verkene har alltid et utgangspunkt i hans egne erfaringer. Ragnar Kjartansson jobber simultant som kunstner og musiker og han spiller i ulike band som “Trabant” og “The Funerals”.
Egill Sæbjörnsson
I likhet med mange av de andre deltakerne på utstillingen “Behind the Eyes” har Egill Sæbjörnsson også sterke bånd til musikkscenen på Island. Sæbjörnsson har imidlertid tatt steget ett hakk lenger enn de andre, og han har etablert seg som en av Islands mest populære artister. Hans melodiøse og tildels sukkersøte popballader på albumet “Tonk of the lawn” har slått an hos et bredt publikum. Låtmaterialet er likevel ikke så fordringsløst, for hører man etter har tekstene ofte absurde sammensetninger der ordene bare er lyder uten mening. Denne lekenheten finner man også igjen i Egill Sæbjörnssons musikkvideoer. Disse er ofte animerte og humorisktiske filmatiseringer der klisjeer kombineres med et ærlig svermeri for barndommens minner. Sæbjørnssons kunstproduksjon er sterkt preget av hans rolle som musiker. Dette er tydelig både i hans videoinstallasjoner og performancer. Ulike former for selvpresentasjon er dominerende tema, så også i verket “You take all my time”, som vises på utstillingen i Bergen Kunsthall.
Gabriela Fridriksdottir
Gabriela Fridriksdottir verker befinner seg på grensen mellom det konkrete og det abstrakte, mellom det logiske og ulogiske. Som de andre deltakerne på utstillingen er Fridriksdottir en mester når det gjelder omvendt infantilisme. Både i tegninger og i skulpturer arbeider hun med groteske, amøbeaktige vesen som forventer å bli tatt seriøst, selv om alt ser til å ha gått i oppløsning. Små forvridde skapninger bukter seg inn og ut av organiske former og får oss på et tidspunkt til å forstå at vi kan tåle en hel del for å finne ut hvem vi er og hva verden er laget av. Denne naive eksperimenteringen er også tydelig tilstede i arbeidene der Fridriksdottir går over i musikkgenren. Hun har gjort en rekke betydelige samarbeidsprosjekter på området. Mellom annet har Fridriksdottir fått mye oppmerksomhet for hennes samarbeid med artisten Bjørk i forbindelse med “Björk’s Greatest Hits and Family Tree”.
