Anna-Bella Papp
—
Den rumenske kunstneren Anna-Bella Papps seneste skulpturer består av de samme gjentagende bestanddelene: De er laget for hånd i ubrent leire, de er omtrent like store (på størrelse med et A4-ark), og de vises som en gruppe, liggende på et bord eller en pidestall, slik at man kan betrakte dem ovenfra.
De små leirtavlene fremstår umiddelbart som strengt minimalistiske med sine beskjedne skulpturelle virkemidler. Innenfor de begrensende rammene finnes likevel et stort spenn av formale muligheter som Papp utforsker på nytt i hvert enkelt verk. Skulpturene rommer et utall formale variasjoner, der selv de minste forandringer i volum, materialitet, komposisjon, farge og overflate får en definerende betydning.
Sett ovenfra blir skulpturene et bilde. Ulike inskripsjoner, avtrykk og tegninger er preget inn i leirens overflate, og motivene spenner fra abstrakte ornamenter til mer figurative avbildninger eller noe som minner om arkitektoniske skisser. I tillegg til de presist utstuderte inskripsjonene i leirens overflate, spiller materialets egne egenskaper også en vesentlig rolle for det endelige resultatet. Overflaten er som et avtrykk hvor sporene fra håndens forming av leiren er fanget og frosset fast i materialet. Ulik leire har dessuten ulik sammensetning av mineraler, noe som gjør at enkelte skulpturer virker solide, andre porøse; overflaten kan være vekselsvis ru eller glatt og stram. Forskjellig leire har dessuten ulik farge, og blant Papps skulpturer finnes et stort spenn mellom bleke sandfarger og mørk eller rødlig leire. I enkelte av arbeidene blandes forskjellige typer leire, hvilket forstyrrer den klare oppfattelsen av bilde og objekt, struktur og overflate, det indre og det ytre.
Det hviler noe tidløst og bestandig over Papps skulpturer, slik de ligger utstilt som arkeologiske levninger i et historisk museum. Blant de eldste menneskeskapte gjenstandene som finnes bevart, er nettopp formasjoner og symboler laget i leire. Materialet og de små formatene gir samtidig skulpturene et preg av noe skisseaktig og utprøvende, som om de var modeller for langt større verk. At leiren er ubrent gjør dessuten skulpturene ekstra utsatt og skjør. Etter en lang tørkeprosess er den endelige komposisjonen fiksert og fullendt, bevart i materialet for ettertiden. Samtidig vet man at bare ved å tilføre tilstrekkelig med fuktighet kan overflaten viskes ut og uttrykket endres fullstendig.
Anna-Bella Papp (f. 1988) bor og arbeider i Brüssel.
I NO.5 re-presenterer Bergen Kunsthall kunstverk og utstillinger som har vært vist andre steder i verden de senere årene. Programserien er et motsvar til den økende akselerasjonen av både produksjon og resepsjon av kunst det siste tiåret, og en anledning til å skru ned tempoet, komme tilbake til og fokusere på utvalgte verk eller utstillinger. Denne utstillingen har tidligere vært vist ved Modern Art i London (“Anna-Bella Papp”, 27. mars – 18. april 2015). Bergen Kunsthall har for denne utstillingen bestilt en ny tekst av Andreas Arndt.
