Unge kunstkjennere: Ahmed Umar – «Glowing Phalanges»

From top left: Malik, Teyiba, Charlotte, Alvilde, Tahani og Vena.

A collaboration with the magazine Periskop. Our Unge kunstkjennere texts are currently only available in Norwegian.

Unge Kunstkjennere (UKK) ble startet våren 2017 av Bergen Kunsthall for gi unge en stemme i samtidskunstfeltet. Nå har årets UKK-team skrevet om Ahmed Umars utstilling Glowing Phalanges til Periskop – som kan sees på kunsthallen frem til 7. januar 2024.

Alvilde Algrøy:
Hvorfor henger det en død krokodille på veggen? Hvem selger tenner? Kommer denne steinen virkelig fra en pyramide? Ja, det spurte jeg også om. Dette er bare en brøkdel av det som kommer til å møte deg når du går inn gjennom de brune dørene til Bergen Kunsthall. For utstillingen Glowing Phalanges av den sudansk-norske kunstneren og LHBT-aktivisten Ahmed Umar oppleves som en fantastisk reise mellom forskjellige kulturer, religion, dyrevelferd, liv og død. Umar har skapt alle verkene som en egen bønneperle, og jeg har lyst å finne ut mer om symbolikken bak akkurat dette.

Vena Nawzad:
Jeg begynte å vandre rundt i rommene, og ble raskt fascinert av Umars bruk av materialer og symboler. Han bruker materialer fra ulike kulturer og religioner, og skaper dermed en dialog mellom disse. De rare skulpturene og installasjonene fascinerte meg. Noen av dem er store og skumle, mens andre er små og delikate. De fikk meg til å lure på hva kunstneren vil si med dem. Jeg gikk rundt og så på dem fra alle vinkler for å få en bedre forståelse.

Hva som gjorde størst inntrykk på meg, var nr. 35: Hodet til en klapperslange. Jeg ble overrasket over hvor vakker den var.

Alvilde Algrøy:
Utstillingen framstår som et fascinerende bilde på hvordan Ahmed Umar tolker sine forskjellige kulturer, og hvordan mennesker fra vesten vanligvis pleier å se dem. Jeg ble umiddelbart grepet av temaet med “bønneperler” som kunstverk, og jo mer jeg undersøkte det så jeg hvor gjennomtenkt alt sammen var.

Jeg tenkte at det presise og imponerende håndarbeidet til Umar virkelig ble den røde tråden i utstillingen, og det hele virket litt som en surrealistisk opplevelse.

I et av verkene bruker Umar et hode fra en klappslange, og i det neste er det helt ekte mennesketenner festet i treverk. Dette føltes spennende, morsomt og til tider litt morbid. Den første reisen rundt i rommet besto av å finne ut så mye som mulig om de forskjellige materialene, og hvorfor Umar brukte akkurat disse.

Abdi Malik:
Blant de fascinerende stykkene i utstillingen etterlot spesielt to verk et inntrykk, en krokodille skåret inn i et trestykke og en slange innkapslet i glass. Disse skulpturene så ut til å ha en spesiell betydning innenfor det bredere temaet natur og kultur. Krokodillen, skåret ut av en solid blokk av rikt, mørkt tre, var et bemerkelsesverdig eksempel på kunstnerens håndverk.

Charlotte Hasselgren:
Jeg er veldig glad i organiske former, og hele utstillingen består nettopp av dette. Det kunne lett ha blitt kaotisk å se så mange kunstverk plassert sammen, men fordi kunstverkene var laget i de samme jordlige nyansene synes jeg at det ble en flott helhet. Jeg tenkte først at de abstrakte formene skulle utrykke bevegelser, men etter hvert som jeg leste om kunstnerens bakgrunn, fikk kunstverkene en enda dypere mening.

Hvis en ser på de 97 mindre kunstverkene, er håndverket utrolig nydelig gjennomført, og fra avstand kan kunstverkene tolkes som myke, vennlige og organiske. Når en kommer nærmere kunstverkene, og leser om dem, endrer inntrykket seg. De blir mer groteske med eksotiske dyredeler i tillegg til grove og skarpe deler av treverket, og noen av kunstverkene ser uferdige ut.

Slik får man positive og nysgjerrige assosiasjoner til kunstverkene først, men deretter en mer ubekvem følelse.

Materialene har han blant annet kjøpt brukt i Norge, og er gjerne uoriginale, eksotiske suvenirer som står i kontrast til kunstverkenes integritet, originalitet og autentisitet. Slik fjerner kunstneren på en måte det vestlige blikket på råvarene og håndverket. Det at deler fra dyr, gjerne utrydningstruede, har blitt brukt i kunstverkene er utrolig interessant ettersom vi lever i et samfunn der det å bruke råvarer fra dyr til å lage objekter av nå har strenge restriksjoner og blir nærmest sett ned på.

Slik har Umar sine kunstverk nærmest en ulovlig side, at kunstverkene hans ligger utenfor vanlige regler og normer.

Disse 99 kunstverkene av Ahmed Umar gir oss en spennende tolkning av hans kulturelle bakgrunn og hvordan den vestlige verden oppfatter disse kunstverkene. Mitt førsteinntrykk av de 99 kunstverkene var at de synes å smelte sammen med hender som smeltet sømløst inn i selve veggen. Disse objektene utgjorde en samling av varierte, eksotiske trær og dyr, og de bar på symbolsk dybde og historie.

Det som virkelig gjorde inntrykk på meg, var hvordan kunstneren klarte å skape et rom fylt med ro og åndelighet.

Teyiba Bushura:
Det dempede lyset sammen med det vakre teppet med arabisk skrift som dekket taket, skapte en atmosfære av hengivenhet. Lyden av bønnerop og dhikr-ritualer fra en nærliggende moské tok meg tilbake til barndomsminner og ga meg en følelse av å være hjemme, og dette gav meg en dyp forbindelse med kunsten, og inspirerte meg til å reflektere over min egen opplevelse av kultur og identitet.

Abdi Malik:
Det var et rom som spesielt gjorde inntrykk på meg. Det var svakt opplyst, og der var et teppe med det som syntes å være arabiske skrift og lyden fra familien til kunstnerens moské. Det var bønnerop og spirituell bønn for å hedre gud, altså dhikr. Som en innvandrer fra Somalia som vokste opp med like rop og bønn ble jeg transportert tilbake til min barndom.

Alvilde Algrøy:
En av de tingene jeg la mest merke til under denne utstillingen var den store kontrasten mellom det yrende livet i verk 98, og det dystre mørket i verk 99. Man går fra å høre lydklipp fra en folkerik moske med bønnerop, samtaler og religiøse ritualer til et rom fylt av hvalskjelett – biter. Det viser seg at denne hvalen var en del av den stadig synkende hvalbestanden som Norge kontinuerlig jakter på. Den ble funnet langs norskekysten, og Umar fikk en dykker til å hente opp så mye han klarte av det 60-70 år gamle skjelettet.

Det ytre laget på skjelettet er erodert vekk, så bitene er utrolig porøse. Dette gjør verket til det eneste som ikke er pusset. Hele verket ser utrolig flott ut, samtidig som det har en litt morbid aura over seg. Jeg tror det er fordi Umar ønsker at vi skal se at også vi i vestlige kulturer kan gjøre noe så «grovt» som å sette hvalbestanden i fare for økonomisk gevinst.

Jeg liker veldig godt at Ahmed Umar gjennom hele utstillingen viser sin identitet og bakgrunn, men også tar opp viktige tema som dyrevelferd.

Han får oss til å tenke på etikken rundt bruken av de uortodokse materialene i sal 1 og 2, og deretter må vi se oss selv litt i speilet på måten vi utnytter de som ikke kan forsvare seg i sal 4. Han klarer virkelig å knyte sammen alle verkene til et vakkert bønnekjede, og hvert enkelt verk har sin unike historie.

Abdi Malik:
Kunstnerens arbeid er et bevis på at han nekter å begrense seg til et enkelt tema eller en kunstnerisk stil. Han demonstrerer en vilje til å utforske ulike emner og se forbi tradisjonelle kategoriseringer. Inkluderingen av dyr i kunstverket hans gir et lag av kompleksitet til verkene hans. Det går dypere enn å bare være en feiring av kultur og arv, og blir til en mer felles bekymring om miljøet.

Bruken av dyr fungerer som en påminnelse om sammenhengen mellom alle livsformer og virkningen av menneskelige handlinger på den naturlige verden.

Utforskningen av sufisme og wahabisme i utstillingen gjorde utstillingen mer kompleks, og dykket ned i de spirituelle og filosofiske delene til den sudanske kulturen. Disse to grenene, men likevel sammenvevde trossystemene, gir en dypere mening for kunsten som vises.

Tahani Mohamed:
Samlet sett er «Glowing Phalanges» en rik kilde til symbolsk dybde og åndelig refleksjon. Det inviterer oss til å tenke på våre evner, vår forbindelse med det guddommelige, og vår kraft til å forme vår egen skjebne.

Det minner oss også om viktigheten av å omfavne håp, opplysning og lidenskap i våre liv, selv når vi står overfor utfordringer.

Denne utstillingen er en feiring av menneskets potensiale og dets evne til å spre positivitet og lys i verden. De 99 kunstverkene i utstillingen gir grunn til refleksjon. Selv om det kanskje ikke er 99 navn uttrykt i kunstverket, kan tallet 99 likevel symbolisere mangfoldet og rikdommen i menneskers forståelse av det guddommelige.

I islamsk tro er Allah kjent for å ha 99 vakre navn som beskriver Guds egenskaper, som barmhjertighet, visdom, og kjærlighet. Selv om kunstverket kanskje ikke representerer alle de 99 navnene, forsterker tallet 99 følelsen av en åndelig forbindelse og inviterer betrakterne til å reflektere over den guddommelige mangfoldigheten.

Hendene som del av arbeidene er også svært symbolske. De er symboler for menneskelig handling, kreativitet og forbindelse.

Hendene minner oss om at vi har makten til å forme vår egen skjebne, påvirke verden rundt oss og uttrykke oss gjennom våre handlinger. De kan også symbolisere håp og forventninger om en bedre fremtid, der vi kan bruke våre evner og handlinger til å spre positivitet og lys.