Tomo Savić-Gecan
—
Kurator: Elena Filipovic
Bilde, topp: Tomo Savić-Gecan Untitled (Jeu de Paume / Bergen Kunsthall), 2010 © Jeu de Paume. Photographer: Arno Gisinger
Tomo Savić-Gecan skaper kunstverk som helt bokstavelig befinner seg mellom nåtid og fremtid, mellom her og der, mellom ett offentlig rom og et annet, og i spennet mellom betrakternes bevissthet – hvor de nå måtte befinne seg – og det fysiske utstillingsrommet, som godt kan befinne seg et annet sted. For eksempel i et verk kunstneren presenterte i en utstilling om temaet “økonomi”. Her bestod verket av at kunstneren organiserte en situasjon der publikum ble bedt om å bestemme inngangsprisen til den neste besøkende som ville komme umiddelbart etter ham eller henne (Untitled, 2000). Eller i hans verk for Veneziabiennalen i 2005 hvor besøkende ble møtt av en kort tekst med informasjon om at under biennalen ville det nøyaktige antallet besøkende til et kunstsenter i Amsterdam ha direkte innvirkning på temperaturen i et offentlig basseng i Tallinn (bassenget var blitt utstyrt slik at det tok imot kontinuerlig informasjon om antallet besøkende i Amsterdam, og temperaturen ble justert i tråd med dette), (Untitled, 2005).
Untitled, 2010 er et omfattende nytt prosjekt i to deler, plassert i to ulike kunstinstitusjoner. Den ene delen befinner seg i museet Jeu de Paume i Paris, den andre – som er den førstes eksakte speilbilde – befinner seg i gallerirommet NO.5 i Bergen Kunsthall. Hver av delene består av en nøyaktig rekonstruksjon av et allerede eksisterende rom i Jeu de Paumes bygning, men med én avgjørende forskjell: i hvert av rommene er en av veggene utstyrt slik at den vil bevege seg sakte, på en forsvinnende liten skala, i forhold til hver enkelt besøkende som trer inn i det andre rommet. Hvert av de to stadig mer krympende rommene vil bli en refleksjon av sin motpart, der bevegelsen i ett rom settes i gang av besøkende i det andre rommet.
Ved å fjerne alt fra verket, bortsett fra selve rommet, blir verkts “innhold” konsentrert omkring Savić-Gecans undersøkelse av kunstinstitusjonens konvensjonelle “hvite kube”. I dette tilfellet fordobles den hvite kuben og gjøres til en aktør som på en nesten uhyggelig, og tiltakende klaustrofobisk, måte forfølger bevegelsene til sin dobbeltgjenger. Ved å knytte sammen to kunstinstitusjoner og to publikumsgrupper, er dette arkitektoniske inngrepet en naturlig forlengelse av Savić-Gecans vedvarende interesse for kunstverk som etablerer en estetisk erfaring på tvers av tid og rom.
I tilknytning til utstillingen vil Savić-Gecan også vise en ny film i løpet av utstillingsperioden. Verket er hans første filmarbeid noen sinne, og i likhet med alle hans arbeider har det tittelen Untitled. Her tillater han for første gang billedmateriale inn i et kunstnerskap som hittil utelukkende har bestått av immaterielle og ikke-avbildende kunstverk. Filmen kan sees som ytterligere en metode for å uttrykke de ideene som ligger til grunn for hans kunstneriske praksis. Den estetiske erfaringen vi normalt knytter til et tradisjonelt kunstobjekt, befinner i hans tilfelle seg som oftest et annet sted.
Tomo Savić-Gecan (f. 1967) har stilt ut ved en rekke internasjonale institusjoner, som blant andre Manifesta 3, Ljubljana (2000); P.S. 1, New York (2002); Kunsthalle Fridericianum, Kassel (2003); den Kroatiske paviljongen ved Veneziabiennalen (2005); De Appel, Amsterdam (2006); Etablissement d’en face, Brussels (2006); og Apex Art, New York (2007).
Utstillingen er produsert i samarbeid mellom Bergen Kunsthall og Jeu de Paume, Paris.
Utstillingen er produsert med støtte fra Norske Kunstforeningers Landsforbund, Anything is Possible, FBKVB, Mondriaan Foundation og Zagreb kommune.
