Rindon Johnson
Find Spot
—
Bergen Kunsthall har gleden av å presentere en separatutstilling med Rindon Johnson, som løper samtidig med Festspillutstillingen 2025. Johnson, som er billedkunstner og poet, utforsker hvordan språk, materialitet og rom former persepsjon og verdi med utgangspunkt i historie, økonomi og språkets begrensninger. I denne utstillingen presenterer Johnson arbeider som viderefører hans undersøkelser av autonomi, overvåkning og materiell historie. Tittelen, som er hentet fra arkeologien, viser hvordan konteksten og oppdagelsesprosessen bidrar til å forme betydningen.
En direktestrømmet projeksjon av Lille Lungegårdsvann, innsjøen utenfor Bergen Kunsthall, utgjør en sentral del av utstillingen. Opptaket strømmes live og projiseres på en bearbeidet vegg i galleriet. Den kontinuerlige visuelle strømmen viser tidens gang og hvordan omgivelsene forandrer seg. Vannet blir både subjekt og en speilende flate – et bilde som genereres kontinuerlig, men aldri fryses. Overvåkning og samtidighet er sentrale temaer hos Johnson, og verket binder disse begrepene sammen. Tanken om å bestemme hva som skal ses og hva som skal utelates, videreføres i en romlig intervensjon: en bevisst skulpturell gest gjør at vinduet i galleriet blir stående åpent gjennom hele utstillingsperioden. Luft, lys, og bylyder blir aktive komponenter i utstillingen, og gjør det uklart hvor verket begynner og slutter.
Johnson presenterer også en ny serie med keramiske fliser som er brent i groper med kumøkk som primærbrensel – et materiale som gjenspeiler Johnsons interesse for å finne verdien i det som forkastes. Flisene, behandlet med pigmenter som indigo og titanhvitt – det siste utvunnet i Norge og kjent som det aller hviteste hvite – blir en fysisk dokumentasjon av forvandling. Her videreføres Johnsons vedvarende utforskning av kveg både som materiale og som metafor for økonomiske strukturer, og knytter sammen tematikk som utvinning, arbeid og migrasjon.
I utstillingen er det også ur i mahogni, et stille, men tungtveiende nærvær som taler om utvinning og tid. I likhet med de keramiske flisene markerer klokken en form for temporalitet, knyttet til kolonialisme og handel. Mahogni, verdsatt på grunn av den skinnende overflaten, er bærer av en historie om utnytting og tap. En samling av fossile hvalørebein innfører et annet register både i tid og rom. Brukt av hvaler til navigasjon, antyder de alternative måter å sanse dyp tid på. En poetisk tekst av Johnson tilfører enda et lag av refleksjon.
I disse arbeidene tar Johnson for seg ulike sykluser for bevegelse og stillstand, nærvær og fravær. Gjennom vann, lys og materiell historie, utforsker utstillingen hvordan vi plasserer oss selv i tid og rom.
Rindon Johnson (f. 1990) har en omfattende internasjonal utstillingsvirksomhet og hans kunstneriske praksis er mellom New York og Berlin.
KREDITERINGER
Takk til
Solberg Sagbruk, Pål Solberg
Med tillatelse fra
max goetlitz
