Giorgio Griffa
Painting into the Fold
—
Giorgio Griffa ble kjent på slutten av 60-tallet for intense og konsise malerier, redusert til mediets essensielle bestanddeler: lerret, farge og penselstrøk. I dag er han en av de mest radikale og artikulerte neo-avantgardekunstnerne i Italia.
Griffa gjorde seg bemerket i en tid da mange av hans kolleger gikk i retning av en mer skulpturell, objektbasert praksis. Mange av dem var knyttet til Arte Povera-bevegelsen som også Griffa jobbet i tilknytning til i Torino. Interessen for maleriet har vært hans vedvarende fokus i nesten fem tiår, både som en estetisk bestrebelse og en utforsking av materiale og den stofflige materiens aktivt operative og intelligente natur.
Griffas malerier overfører en idé om rytme, serialitet og repetisjon av minimale gester til lerretet. Maleriene er malt på ubehandlet lerretsstoff, som brettes sammen uten å strekkes på blindrammer. Arbeidende horisontalt på ateliergulvet får de ulike, ofte primitive merkene, linjene og motivene – gjort med pensel eller svamp – et uttrykk som kan minne mer om kalligrafi eller design. Fargene trekker inn i de rå fibrene i stoffet – farger det, metter det, og forandrer det – i stedet for å bli påført lerretets overflate. Dette maleriske språket har vært usedvanlig konsistent gjennom Griffas kunstnerskap i over 40 år.
I 1993 startet Griffa en pågående serie kalt Canone Aureo, der han fokuserer på den matematiske utregningen av «det gylne snitt». Malt i ulike formater, med ulike mønstre og farger, blir tallet behandlet på samme måte som andre mer eller mindre abstrakte tegn og symboler Griffa bruker. Ligningen ble først definert av Euklid i det tredje århundre, og har bergtatt matematikere, filosofer, artister og arkitekter i tusenvis av år. Tallets uendelige desimalrekke blir aldri større, uansett hvor mange desimaler man legger til. I stedet skrur tallet seg innover mot seg selv, og synker inn i mindre og mindre virkeligheter – en fold eller sprekk inn til det ukjente og uvisse.
Griffa har sammenlignet dette med Orfeus myte: «Orfeus gikk ned til dødsriket, han gikk fysisk inn i det ukjente… Og vi snakker ikke om overtro her. Jeg vil si at vi i stedet har å gjøre med indirekte kunnskap, bragt til oss via metaforer, via analogier.»
Griffas arbeid kan slik sees som et forsøk på å nærme seg disse universelle og essensielle kunnskapsrommene. Som han selv skriver: «Maleriet er i seg selv provisorisk kunnskap… Hvert penselstrøk en faktisk hendelse, hvert lerret en del av virkeligheten.»
Giorgio Griffa (f. 1936) bor og arbeider i Torino.
Kuratert av Andrea Bellini og Martin Clark.
Utstillingen er et samarbeid med CAC – Centre d’Art Contemporain i Geneve, Serralves Museum i Porto og Fondazione Giuliani, Roma. Utstillingen følges av en katalog fra Mousse Publishing, som inkluderer en komplett kronologi av kunstnerens liv og verk, samt nye tekster av Andrea Bellini, Laura Cherubini, Martin Clark, Luca Cerizza, Hans Ulrich Obrist, Chris Dercon og Suzanne Cotter.
