Åsa Elzén
Notes on a Fallow – The Fogelstad Group and Earth

Ved siden av utstillingen av Edgar Calel, viser vi Träda – Fogelstadgruppen och jord (Brakk – Fogelstadgruppen og jorden) av Åsa Elzén. Elzén har lenge arbeidet med å undersøke arven etter det queerfeministiske kollektivet Fogelstadgruppen som blant annet sto bak Kvinnliga medborgarskolan vid Fogelstad (1925–54 i Julita, Sörmland). Skolen var aktiv i samme periode som det industrielle landbruket var i ferd med å vokse fram, og Fogelstadgruppen var svært kritiske til det de så komme, så som sprøytemidler og kunstgjødsel, og et landbruk med stadig større enheter og stadig mindre biodiversitet. De mente at menneskets forhold til jorden skulle baseres på kjærlighet, og at jorden ikke skulle eies, men dyrkes og ivaretas. Gjennom opplysningsarbeid og politisk virksomhet tok gruppen til orde for at det trengtes radikale grep for å gjøre privateid jordeiendom om til en form for bygslet land som kunne gå i arv, men som også kunne overføres, og donerte eiendommer til staten som kunne tilfalle arbeidsledige i form av såkalte «åborätter».

I 1919 bestilte Elisabeth Tamm på godset Fogelstad et teppe fra kunstneren Maja Fjæstad med ønsket om at det kunne baseres på en brakkmark, i tråd med hennes “fred-med-jorden”-praksis. Å la jorden ligge brakk en periode, betyr at den får en pause fra å produsere for mennesket, og er et middel til å hindre at den utarmes. Å legge brakk kan også ses som et motsvar på det kravet om hastighet og effektivitet som det industrielle landbruket førte med seg.

På et podium midt i Sal 5 vises et stort teppe laget av Åsa Elzén. Publikum tar av seg skoene og kan da gå og sitte på teppet. Arbeidet er en «avskrift» av et annet teppe, kalt En Träda (En brakk) laget av Maja og Amelie Fjæstad i 1919–1920. Avskrift av en träda danner midtpunktet i Elzéns voksende prosjekt der grensene mellom historisk materiale og nye arbeider blir mer flytende etter hvert som Elzén dykker ned i Fogelstadgruppens praksiser innen økologi og motstand. Når hun bruker termen «avskrift» heller enn kopi eller reproduksjon, bærer det bud om en historiografisk prosess som er sammenvevd med nåtidsøyeblikket, slik at vår tolkning av verket i dag blir en del av verkets historie. Denne metoden innebærer å lytte oppmerksomt til en annens arbeid og danne et forhold til det som er nært, tids- og stedsspesifikt.

Utstillingen inneholder også Ett växande träda-arkiv. Her vises materiale knyttet til det opprinnelige teppet. Det ledsagende lydarbeidet presenterer utdrag fra en tekst om brakkland og historien om hvordan teppet ble til, mens den utstilte videoen for en stor del består av sitater fra juridiske dokumenter knyttet til eierskap og eiendomsrett. Prosjektet omfatter også en serie fotografier av Axel Fredriksson, en selvlært fotograf som dokumenterte hverdagen på gården, samt en del gjenstander knyttet til teppets historie.

Mens hun holdt med sin research på Fogelstadgruppen, dykket Elzén også ned i fenomenet «å legge brakk» som kunstnerisk metodologi og etisk ståsted, og undersøkte dets forbindelser til tid, erindring, miljøforvitring, og queerfeministisk og mer-enn-menneskelig historie og historieskriving.

Åsa Elzén (f.1972 i Visby, Gotland) bor i Näshulta i Sörmland. I samarbeid med Malin Arnell holder Elzén for tiden på med prosjektet Skogen kallar – Ett oändligt kontaminerat samarbete eller Dansandet är en form av skogskunskap, et offentlig bestillingsverk knyttet til Fogelstad, støttet av Statens konstråd.