Elisabeth Haarr
Festspillutstillingen 2021
—
Elisabeth Haarr har gjennom mer enn 50 år vært blant våre mest betydningsfulle kunstnere. Siden slutten av 1960-tallet har hun arbeidet med tekstil innenfor en rekke ulike uttrykk; fra tidlig eksperimentering med billedvevens potensiale som moderne billedkunst, til politiske arbeider med aktivistisk budskap på 1970-tallet, og senere skulpturelle installasjoner av tepper, faner, figurer og draperier. Haarrs kunstnerskap utgjør et vesentlig bidrag til resepsjonen av tekstil som materiale på dagens kunstfelt. Festspillutstillingen blir hennes største separatutstilling hittil og vil vise et stort antall nye arbeider i kombinasjon med et utvalg sentrale verk fra hele karrieren.
Haarrs kunst er både anti-elitistisk og avantgarde; på samme tid nært gjenkjennelig og eksperimentelt overskridende. Hun kombinerer en interesse for tekstilens materialitet og historie med en kritisk feministisk tilnærmingsmåte. På den måten bidrar Haarr til å løfte frem «en annen historie», hvor kunnskapen om det tekstile som historisk kjønnet, peker på kvinners ofte oversette bidrag til kulturhistorien. I likhet med sin forløper innenfor tekstilfeltet, Hannah Ryggen, var de politiske protestene tydelige i mange av Haarrs tidlige arbeider, kretsende omkring kvinnekamp, naturvern og generell maktkritikk. I dag står de politiske kampsakene fortsatt like sterkt, men uttrykket spiller seg i større grad ut gjennom symbolladede, materialspesifikke virkemidler.
I en ny serie arbeider under tittelen Flyktningetepper kommer Haarrs politiske engasjement til uttrykk gjennom materialer som konnoterer omsorg, varme og beskyttelse, laget som en respons til den pågående flyktningkrisen, og medias rapporter fra blant annet Moria-leiren på Lesvos. Men arbeidene er også uttrykk for en mer allmenn refleksjon over den vedvarende ubalansen mellom vår rike del av verden og fattige områder. I likhet med mange av Haarrs tidligere arbeider uttrykker Flyktningeteppene en grunnleggende humanisme og et samfunnsengasjement som oppfordrer til å møte urett med både kollektiv vrede og kjærlighet.
Fanen eller protestbanneret har vært et kunstnerisk format Haarr har dyrket og videreutviklet gjennom hele sin karriere. Utstillingen vil inneholde flere nye faner, arkitektoniske søyler og figurer, samt skulpturelle draperier som går i dialog med Kunsthallens arkitektur. De nye verkene vil inngå i et utvalg av eldre arbeider, og utstillingen vil blant annet inneholde flere verk som første gang ble vist i de samme rommene i Bergen Kunsthall (den gang Bergens Kunstforening) i 1983. Både sentrale og sjeldent viste verk fra 1970- og 80-tallet demonstrerer hvordan Haarrs bearbeiding av temaer som feminisme, antifascisme og miljøvern er minst like relevante i dag som for 40 år siden.
Utstillingen følges av en ny bok med tekster av Are Blytt, Elisabeth Byre, Cecilie Løveid, Steinar Sekkingstad, og en samtale med Elisabeth Haarr og Eline Mugaas. Utgitt av Bergen Kunsthall og Sternberg Press.
Festspillutstillingen ble etablert i 1953 og viser hver sommer en storskala utstilling med nye arbeider av en norsk kunstner under Festspillene i Bergen. Utstillingen regnes som det mest prestisjefylte oppdraget en norsk kunstner kan få i Norge.
Kuratert av Axel Wieder og Steinar Sekkingstad.
