Damla Kilickiran
Twine an image that is yet to be
—
Til utstillingen i galleri V har den svenskfødte kunstneren Damla Kilickiran produsert en installasjon som må leses i lys av hennes pågående undersøkelse av grensegangene mellom rasjonalisering og magiske teknologier. Det nye verket er basert på et måleinstrument, den såkalte lesbian rule (kurvelinjalen), som har til hensikt å spore «ikke-rette» former. Et eksempel på dette kan være målingen av de komplekse kurvene til en klassisk søyle. Allerede i antikk filosofi ble instrumentet også brukt billedlig for å beskrive ikke-normative vurderinger. Kilickiran benytter prinsippet til det fleksible instrumentet som motvekt til antakelsen om at den velkjente firkantede linjalen er et nøytralt verktøy, og for å undersøke de innebygde verdisystemene i logikken til euklidsk geometri. I sin forskning bygger Kilickiran ofte på okkulte eller spirituelle tradisjoner og deres overtredelser av vestlige kunnskapsforestillinger.
Det sentrale elementet i utstillingen er et sett av linjaler laget av bly – det tradisjonelle materialet for kurvelinjaler – som snirkler seg gjennom utstillingsrommet. Holdt oppe av kroker, krysser de 130 meter lange metallelementene galleriet som en tegning i rommet, og måler det – med skalaen kjent fra tradisjonelle linjaler – samtidig som de forholder seg fleksible, mimetiske og bevegelige. Masser av funnet betong og stålarmeringer inngår også som del av installasjonen og utgjør en slags infrastruktur mellom linjene av bly – samtidig som de gir hold og støtte til linjalene. Installasjonen er satt i et gulaktig lys, noe som skaper en urovekkende atmosfære; en futuristisk scene, en slutt, et øyeblikk etter en katastrofe, eller et sammenbrudd av en verden som syntes å være stabil og universell.
Installasjonen beveger seg mellom å være en utstilling og et scenesett; ved flere anledninger gjennom utstillingsperioden aktiveres installasjonen av opplesninger, der forskjellige utøvere fremfører en tekst skrevet av kunstneren selv mens de berører og former installasjonen. Disse performancene gjeninnfører og holder menneske kroppen synlig som et spor i utstillingen. Verket formes og forblir rekonfigurert gjennom bevegelsene til utøverne.
Bly som materiale spiller en nøkkelrolle i utstillingen, både i kraft av dets historiske betydning og bruk, og gjennom dets spesifikke materielle kvaliteter. Det holder seg mykt og formbart, og det er giftig. Materialet som blir brukt i utstillingen er produsert i den gamle svenske gruvebyen Sala, og gruvedrift generelt, samt dets rolle i kosmologisk forstand, utgjør en understrøm til prosjektet.
Damla Kilickiran (f. 1991, Sverige) reflekterer i sin praksis rundt temaer knyttet til alternative værensformer som metode for bildeproduksjon og kunnskap. Kilickiran ble uteksaminert fra Kunstakademiet i Oslo i 2020 og har nylig stilt ut på Göteborg International Biennial for Contemporary Art (GIBCA); UKS, Oslo (begge 2021); Destiny’s Atelier, Oslo (2020); Lofoten Internasjonale Kunstfestival (2019); og Nordnorsk Kunstnersenter, Svolvær (2018). Damla Kilickiran bor og arbeider i Oslo.
