Jeg ble imponert av Sal 1 da jeg gikk inn i rommet. Det var romslig og innbydende, og jeg følte meg umiddelbart komfortabel da jeg betrådte det. Sal 1 hadde en tydelig struktur og en elegant minimalistisk stil. Selv om rommet hadde begrenset møblering, svevde det likevel så mange tanker i luften. Mine tanker ble fylt med følelse av fred, sjelefred og harmoni.

Etter hvert som jeg nærmet meg salen, begynte en følelse av fred og avslappethet gradvis å bre seg i meg. Stillheten som befant seg i rommet, besvarte alle mine bekymringer. Mitt blikk ble først fanget av den imponerende messing skulpturen som dominerte rommets sentrum. Verket vekker assosiasjoner til en bjelle eller et horn.

Jeg ble nysgjerrig på grunn av enkelheten i salen. Det var nesten som om fantasien kunne få fullt utløpt her. Det var oversiktlig, og jeg fikk en utmerket illustrasjon av salen. Hovedsakelig var det messing skulpturen som preget hele salen. I motsetning til de andre salene hvor det var ulike verk som kom til. Etter min mening var det dermed sal 1 som appellerte mest til meg.

Dessuten er jeg svært glad i minimalisme og foretrekker heller å sette søkelys på refleksjonene bak kunstverket. Jeg setter pris på når ting er ryddig og oversiktlig. I sal 1 var det tydelig at kunstverket utgjorde hele rommet, det var det som stod i fokus. Selvfølgelig la jeg også merke til de hvite veggene. Fargevalget på veggene var enkelt og harmoniserte fint med kunstverket.

Alt i alt synes jeg det var et nydelig kunstverk. Jeg satte veldig stor pris på enkelheten som viser at kunst ikke alltid trenger å være komplisert. Kunst har nemlig ingen faste regler, og det er bare menneskehjernen som kan begrense den. Det var en spennende reise å få se helt ulike kunstverk, som hadde hver sine historier.