
Boken har sitt utspring i Festspillutstillingen ved Bergen Kunsthall i 2020, og inneholder tekster av Mathias Danbolt, Candice Hopkins, Tone Huse, Joar Nango, Vivi Noahsen, Taqralik Partridge, Sofia Singler, Sigbjørn Skåden og Axel Wieder.
Den samiske kunstneren og arkitekten Joar Nango har gjennom hele sin praksis stilt spørsmål til hva samisk arkitektur historisk sett har vært, og hva dets potensiale kan være i fremtiden. I sine praktiske og håndverksmessige, så vel som teoretiske og samtalebaserte undersøkelser, benytter han den samiske kulturens følsomhet for omgivelsene og naturens rytme til å utfordre normative forståelser av arkitektur og byggekunst. Målet er å skape en fremtidsarkitektur som sprenger grenser for det begrensende og kommersielle, og heller kan beskrives som post-kapitalistisk, der fokus dreier om felles bruk og deling.
Nangos samiske arkitekturbibliotek, Girjegumpi, første gang vist i 2018, står som et sentralt og stadig pågående verk i kunstnerskapet hans. Arkitekturbiblioteket inneholder litteratur om samisk byggeskikk, arkitekturteori og postkolonial teori, og fungerer i tillegg som en nomadisk plattform for møter og meningsutveksling. Sammen med en rikt illustrert presentasjon av nyordet «indigenuity», en sammenslåing av indigenous (urfolk) og ingenuity (oppfinnsomhet/genialitet), som Nango bruker for å beskrive den samiske tradisjonen med å reparere og skape ting basert på det man har for hånden, blir det samiske arkitekturbiblioteket beskrivende for kunstnerens metodologi og en aktiv driver gjennom boken.
Dette er den første omfattende oversikten over prosjektene, fotoarkivene og de arkitektoniske undersøkelsene til Joar Nango. Tekstene kommer fra bidragsytere som Nango selv har invitert inn i samtalen og samarbeidet med over tid. Ved å danne et diskursivt nettverk rundt Girjegumpi, blir skribentene aktive deltakere i prosjektet og holder det levende, slik redaktør Axel Wieder skriver i sitt forord.
Boken er utgitt med støtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet, Bergen kommune, Vestland fylkeskommune, Sametinget, Norske Kunstforeninger, H. Westfal-Larsen og Hustru Anna Westfal-Larsens Almennyttige Fond, Bergesenstiftelsen, Familien Brynildsens legat, Internasjonalt Samisk Filminstitutt, Sparebanken Vest, Fritt Ord, Kulturrådet og Samerådet.