“Baleo! Baleo!”
Når dette ropet høres ved kysten av Lamalera, en avsidesliggende fiskerlandsby på øya Lembata i Indonesia, har fiskerne fått øye på en hval. Ropet bærer også med seg en dypere mening, for hvalens tilstedeværelse er et tegn på at forfedrene viser seg, og signaliserer at man har fått en gave fra Gud. Havet har åpnet seg, og tilbyr sine skatter. Det er et kall som utfordrer skjebnen og som har eksistert i århundrer – i kamp, tilbedelse og frelse.
I dette tradisjonsrike og årlige samarbeidet mellom Borealis og Bergen Kunsthall aktiverer regissør Tianzhuo Chen, og danser og koreograf Siko Setyanto scenografien som vises som en del av utstillingen «Everything Is So Alive!». De reflekterer over livet i Lamalera, der tradisjonelt fiske og hvalfangst fortsatt spiller en sentral rolle. Ocean Cage kombinerer elementer fra selve installasjonen med film og dans, og skaper et rom som omslutter publikum, der Setyanto selv spiller protagonisten gjennom ulike karakterer. Sammen med de indonesiske musikerne i duoen Kadapat og Nova Ruth skapes en visuell, dansende og musikalsk malstrøm der tradisjon og økologi, åndelighet og teknologi, tro på fremtiden og symbiose mellom artene, virvles sammen.
Dette arrangementet var en del av utstillingen «Everything Is So Alive!», kuratert av Nora-Swantje Almes og Silja Leifsdottir.