Who’s doing the washing up?
Exhibition series

Bergen Kunsthalls første store utstilling i 2020 er en omfattende presentasjon av den libanesisk-amerikanske kunstneren Simone Fattal. Utstillingen inneholder verk fra 1970-tallet til i dag, presentert i en karakteristisk, ikke-kronologisk installasjon hvor utallige narrative tråder og betydningslag oppstår gjennom sammenstillingen av verk i ulike media, formater og formale karakterer. Fattal er mest kjent for sitt arbeid med leire, og hennes keramikkfigurer er ofte glasert i skinnende farger eller ulike valører av sand- og brunfarger. De mange høyreiste figurene, i tillegg til arkitektoniske ruiner eller ulike beholdere som urner og vaser, knytter an til hennes interesse for mytologi og arkeologi, samt dypt menneskelige temaer knyttet til ødeleggelse og restitusjon etter krigserfaringer.

På slutten av 1980-tallet begynte Fattal å arbeide med keramikk, og skapte sitt helt egne formspråk med skisseaktige figurative skulpturer, knapt formgitt, frosset i en tilstand av tilblivelse. Verkene bærer tydelige spor fra prosessen, spontant utformet mellom to hender på et arbeidsbord. Ved første blikk kan gjenstandene minne om etterlevninger fra fortiden, suvenirer eller karakteriske samlerobjekter som man kan finne i folks hjem, hvor uensartede ting forenes. bidrar til å fortelle en personlig historie. Mens de fleste verkene har små, beskjedne formater, bidrar andre til å tøye grensene for keramikkmediet, med store objekter i en kroppslig målestokk. I likhet med skulpturenes tilforlatelige motivkrets, viser maleriene og akvarellenes fjellandskap, trær og fruktmotiver utover seg selv; både til et vakkert, personlig erindringslandskap og til erfaringer fra politikk, konflikt og ødeleggelse. Noen av akvarellene er inspirert av Fattals minner fra barndommens Damaskus: byen som er en av verdens eldste, og som tidligere var omgitt av en oase av vegetasjon. Dette tapte paradiset kommer til uttrykk i frodige fremstillinger av frukt, trær og hager, som symboler på et ikke-vestlig kulturelt mangfold. På samme måte siver minner og fragmenter fra historien inn i Fattals mange collager, hvor postkort og utklipp fra magasiner sammenstilles med tegning, fotografier av egne arbeider eller bilder av kunstnerens eget ansikt. Fattals arb eider besitter en ubestemmelig tidløshet – både arkaisk og moderne på samme tid – som plasserer dem på utsiden av enhver tidskoloritt eller definerbar stilepoke. Først og fremst uttrykker de en dyp humanisme og en refleksjon omkring mennesket og dets plass i verden og historien.