Magali Reus

Reus’ to utstillinger; Hot Cottons på Bergen Kunsthall og As mist, description på South London Gallery, er foreviget i bokformat gjennom Lewis Ronalds dokumenterende fotografier, og supplert med tekster av Laura McLean-Ferris and Quinn Latimer. Både i Bergen og London er utstillingsarkitekturen tilpasset Reus’ særegne installasjoner, noe som gir fornemmelsen av at verkene inngår i en form for historiefortelling og utspilles gjennom ulike kapitler. Enten det dreier seg om menneskets bevegelighet, dets behov for termostatisk kontroll eller sikker skilting, refererer de skulpturelle verkene til hverdagens nytteobjekter og praktiske gjenstandsproduksjon, og leker sånn sett med industridesignens estetiske vokabular. Vi ser det kanskje tydeligst uttrykt i den nye verksserien Sentinel (2017), som deler enkelte karakteristiske trekk med brannslukkingsapparatet og til og med er plassert på veggen like ved hver døråpning, men også i serien Whael (2017) hvis visuelle uttrykk har klare hentydninger til dekorativt smijernsarbeid, samtidig som det klassiske rammeverket bekles med mindre objekter som henter sitt visuelle forelegg i ryggsekken. Reus’ verk fremstår slik med en uklar og til dels vaklende identitet; mellom det ordinære og det hyperrealistiske.